I et sammensurium nærmest på samme nivå som En midtsommernattsdrøm utfordrer Anna Bache-Wiig fantasien i sin roman. Jeg har lest Sommernattsdrømmen.

Anna Bache-Wiig er utdannet skuespiller, men har også skrevet flere bøker. Boken kom ut i 2006 og jeg har hørt den på lydbok, lest av forfatteren selv. Eksemplaret er lånt på biblioteket.

I Sommernattsdrømmen henter Bache-Wiig inspirasjon fra sitt hovedfelt; nemlig teateret. Helena er lett forvirret og frustrert, og drar dermed avgårde til Latvia for å rømme. I Latvia skal nemlig Shakespeares komedie En midtsommernattsdrøm settes opp, og Helene sier hun er teaterstudent som gjerne vil være med på prosessen.

Det hele forvikles inn, akkurat som i Shakespeares stykke. Personlig synes jeg drømmeverdenen til Shakespeare Midtsommernattsdrøm er blant det fineste, og liker måten Bache-Wiig blander inn replikker fra stykket. Det er en lett og fornøyelig bok, som gir en gode følelser. Lysten til å lese Shakespeare blir også vekket, og man drømmer seg virkelig bort – akkurat som Helena selv gjør i boken.

Det er ikke en dyp, vanskelig roman – men det er en roman som viser frem teatermiljøet og hvordan man kan fanges inn i drømmer, og ikke helt klare skille den fra virkeligheten. Jeg liker romanen, og jeg liker definitivt innlesningen gjort av Bache-Wiig, til tider tonesatt riktig så fint. Den inspirerer til å lese og å se mer teater, og det har vi vel alle bare godt av!