Mary Swann

Gjennom ulike innfallsvinkler forsøker Carol Shields og skape et bilde av et menneske, samtidig som hun kritiserer hele vår higen etter analyse og behov for å kjenne til menneskers bakgrunn. Jeg har lest Mary Swann.

Etter å ha lest Brit Bildøen sin Litterær salong har jeg nå utforsket to nye forfattere. Først var det Gertrude Stein, det gikk ikke så bra, og nå har jeg lest Carol Shields. Ikke vær frustrert om det er et ukjent navn, heller ikke jeg hadde hørt om den canadiske forfatteren før nå. Hun er født i 1935 (død i 2003) og boken jeg har lest, Mary Swann, kom ut i 1987. (Jeg kan forøvrig legge til at Mary Swann er «UK-tittelen» mens den originalt het «Swann: A Mystery») Den norske oversettelsen jeg har lånt meg på biblioteket kom først ut i 2002.

Hele historien er bygd opp omkring en bondekone og ukjent poet ved navn Mary Swann. Vi følger fire ulike personer som har en slags relasjon til henne, og opptakten til et symposium i Swanns ære. Mary Swann ble nemlig brutalt drept samme kveld som hun var innom en redaktør med en pose dikt; hun er med andre ord et mysterium. Også denne boken bygger opp til et slags mysterium, men som jeg synes ikke har større verdi.

Historien er lett og ledig fortalt, og vi møter, i hver sin del, ulike personer som som sagt har en relasjon til Swann. Den første er litteraturforsker Sarah Maloney, som jeg liker riktig så godt. Det fortelles ikkekunom Swann-relaterte ting, men man blir også kjent med disse personene. Her er en smakebit fra den delen:

«Heldigvis for meg har det vært flere slike uutslettelige øyeblikk, øyeblikk som har presset seg hardt inn mot den snodige fortellingen som jeg liker å tenke på som historien om mitt liv. For eksempel da jeg som åtteåring leste Det suser i sivet. Deretter da jeg sa adjø, men bare midlertidig, skulle det vise seg, til min mor, en kvinne ved navn Gladys Shockley Maloney. Så da jeg leste Fermaine Greer. Deretter da jeg sa adjø til jomfrudommen min. (Adjø og adjø og adjø.) Så da jeg leste Mary Swann og oppdaget hvordan et menneskeliv kan utslukkes i taushet. Deretter da jeg sa adjø til Olaf og Oak Park og tre måneder ekteskap, og så da jeg kjøpe det pussige lekehuset mitt nede i byen, som jeg var fast bestemt på å selge så snart markedet snudde. Men så kom, helt uten forvarsel, et av de knall-lilla vendepunktene.

«Det hele kan allikevel til tider bli litt for klart uttalt, og det er lite som blir opp til ens egen fantasi. Den femte og siste delen, fra selve symposiumet de fire foregående bitene lader opp til, er også skrevet på en helt annen måte; nemlig som et filmmanus. Dette skurrer litt for meg. Alt blir så overtydelig og mer enn uttalt. Jeg synes nærmest Shields undervurderer leserens evne til å tenke selv, og det eneste som liksom skal fungere som en slags friksjon er dette «mysteriummet» som jeg ikke har stort til overs for.

Allikevel er det noe med Shields jeg liker, og jeg har alt kjøpt meg en bok av henne (takk Fretex) som venter. Jeg må innrømme jeg ble nysgjerrig på hva Bildøen skrev om denne boken som overbeviste meg om at den måtte leses, så jeg fant, for anledningen, frem boken hennes igjen og forsøkte å finne et svar. Bildøen påpeker hvordan Shields forteller om Swann uten at vi noen gang egentlig er i nærheten av henne. Dette blir igjen en kritikk av hvordan alle disse litteraturforskerne og biografene ødelegger det lille som faktisk finnes og som faktisk kan si noe om det menneske som de er så opptatte av, men at de kun klarer å se sine egne egoer. Boken utfordrer hva en kan si om sannhet, og er et lite sleivspark til, det jeg oppfatter som, akademias (?) selvopptatthet. Jeg er altså enig i at det finnes mange gode tanker er, og flere partier som er godt løst, men at alt i alt kunne boken vært komponert bedre og ikke vært så uttalt hele veien.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s