Å dvele

den

Noen ganger blir jeg skrekkelig usikker, og litt nedbrutt. Har jeg valgt rett? Hvor vil dette føre meg? Dit jeg har lyst, eller ut i en lang rekke år med halvhjertede prosjekter?

Jeg vet man skal være student i studietiden og bare nyte den, men allikevel kommer angsten over en engang i blant (og kanskje særlig nå som vi er inne i eksamensmåneden). Er man på rett vei? Skulle man kanskje vært et helt annet sted? For min del synes jeg ikke studiene er så spennende og morsomme, noe som gjør at jeg blir en dårlig student med mye dårlig samvittighet. Grunnen til at jeg blir er at jeg tror det kan bli fint og spennende i fremtiden. Om type ett, fem eller kanskje tjue år. Da er det bare det at det er nå dette er hverdagen, og hva som skjer imorgen er det aldri noen som vet.

Usikkerheten gjør meg som sagt til en dårlig student, men som griper alt annet som kommer i hendene på meg med stor iver. Jeg har begynt i ny jobb nå, helsekost – som jeg har drevet med i en del år tidligere. Urelevant rent faglig til hva jeg har lyst til når jeg blir stor, men allikevel veldig kjekt! Så tenker jeg, kanskje det er butikk jeg skulle drevet? Bare kommet meg inn i en bokhandel, sluttet på studiene og hatt som langsiktig mål å ha min egen butikk?

Noe svar får jeg neppe, og får jeg ikke det blir jeg sikkert bare værende slik jeg har tenkt det så langt. Det er litt kjedelig og veldig lite inspirerende, men nå er det i alle fall blitt nokså trygt og kjent. Jeg merker i tillegg at det i perioder som dette smitter over på den generelle leselysten min, og da blir jeg ekstra redd. Det er nesten som å bli syk, og ikke kunne gjøre det en setter størst pris på i livet. Hva har man vel da? Men… jeg får satse på at det kommer en imorgen, og at altkanskje en dag forandrer seg.

Pst! Beklager jeg buser ut med slikt her, men på ett eller annet vis må det ut. Om en måned er det hele over, og jeg skal bare jobbe på Sunkost, så da blir det nok mer liv her óg.

2 kommentarer Legg til din

  1. June sier:

    «Godt» å lese at eg ikkje er åleine! Sånn frå ein litteraturstudent til ein anna 😉

  2. HildeSol sier:

    De tankene tror jeg de fleste studenter har innimellom (uten at det blir noe letter av den grunn, det er ikke sånn ment). Da jeg gikk på høgskolen var de særlig utbredt på andreåret… Men det blir bedre, særlig når man blir ferdig og kommer ut i jobb 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s