Det dyrebare

on

Med et vakkert språk og godt flettede historier fortelles det om sammenbrudd, kjærlighet og død. Jeg har lest Det dyrebare.

Linn Ullmann kom i fjor ut med sin femte roman. Det dyrebare har fått uhorvelig mye skryt siden den gang, og ble blant annet nominert til P2 lytternes romanpris. Boken er utgitt på Forlaget Oktober, og eksemplaret jeg har lest har jeg lånt med meg fra mammas bokhylle.

I boken beskrives det hvordan et forhold er i ferd med å rakne, men samtidig tvinges sammen av utenforliggende faktorer. Verken Jon eller Siri ser ut til å ha stort til overs for sin partner, men at hendelser som barnepikens forsvinning eller Siris mors død er med på å holde de sammen.

«Jeg vet at du ligger våken om natta og lurer på hvor det ble av henne. Ingen bare forsvinner, sier du. Men det gjør de jo, hele tida. Det skjer hele tida. Du forsvant. Jeg forsvant. Vi forsvant for hverandre. Men ingen bare forsvinner, ville du gjentatt, temmelig irritert over at jeg kunne redusere dette forferdelige som hadde skjedd med Mille til å handle om oss og vårt private helvete.
– Jeg snakker om å forsvinne i bokstavelig forstand, ville du sagt. – Ikke i overført betydning.
– Mennesker forsvinner hele tida, også i bokstavelig forstand, ville jeg svart. – Det vet du godt. Og en dag skal vi snakke om det.»

Der Ullmann overbeviser meg og viser hva hun er aller best på er det når det kommer tilden skriftlige fremstillingen; formuleringer og hvordan hun fletter det hele inn i hverandre. Språket er vakkert og skjørt, og gjenspeiler de skjøre karakterene i hennes fortelling. Allikevel er det noe i selve historien jeg aldri får helt taket på…

Det er noe med Ullmanns bøker, i alle fall de to og en halv jeg har lest foreløpig. Noe litt uforløst som en aldri får svar på og jeg blir nærmest litt frustrert av dette. Det kjennes ut som om det er noe som mangler kanskje, noe som forklarer hvorfor denne historien blir fortalt. Allikevel er det ikke sånn at jeg liker det, og jeg blir ikke så veldig frustrert. Det er som du skjønner med blandede følelser jeg sitter igjen med etter å ha lest Ullmann sin siste, mye roste roman Det dyrebare.

One Comment Add yours

  1. astridterese sier:

    Jeg har ikke lest noe av Linn Ullmann og det tror jeg er fordi svigermor rakket så ned på den første boken. Hun tok fra meg lysten til å prøve det ut selv. Men sitatet du har valgt fra denne boken gjorde meg nysgjerrig. Det var noe vakkert og fint over måten de snakket sammen på. Jeg skal ta Linn Ullmann opp til ny vurdering 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s