Ekstremt høyt og utrolig nært

En annerledes og ekstremt visuell bok tar for seg store følelser som sorg og ensomhet sett gjennom et barns øyne. Slikt gjør inntrykk. Jeg har lest  Ekstremt høyt og utrolig nært.

I 2005 kom Jonathan Safran Foer ut med sin andre roman; Ekstremt høyt og utrolig nært.  Han har mottatt enormt mye skryt for den, og i fjor ble filmatisering en realitet. Her i Norge kom romanen ut på Gyldendal samme år, og eksemplaret jeg har lest ble kjøpt på loppemarked.

I Ekstremt høyt og utrolig nært følger vi Oscar Schell som forsøker å gjenfinne et bilde av sin far som døde under terrorangrepet 11. september 2001. Han finner en nøkkel og oppsøker en rekke mennesker han håper kan gi ham svaret på hva denne nøkkelen leder til. I tillegg til å bli kjent med Oscar, følger vi også hans far og besteforeldres historie tett.

«Er? Det? Sant? At? Du? Elsker? New York?» Han sa: «New York?» Jeg sa: «T-skjorten. Din.» Han kikket på T-skjorten sin. Jeg pekte på N’en og sa «New», og på Y’en og sa: «York.» Han virket forvirret, eller flau, eller overrasket, eller til og med sint. Jeg visste ikke helt hva han følte, for jeg kunne ikke språket til følelsene hans. «Jeg ikke vite det var New York. På kinesisk, ny bety ‘du’. Jeg tro det var ‘Jeg elske du’.» Det var først da jeg la merke til I<3NY-plakatene på veggen, og  I<3NY-vimpelen over døren, og  I<3NY-oppvaskhåndklærne, og  I<3NY-matboksen på kjøkkenbordet. Jeg spurte: «Hvorfor elsker du alle så veldig, da?»

Språk og hva vi sier eller ikke sier til hverandre har en vesentlig plass i denne boken, og er også noe Foer åpenbart selv er opptatt av. I tillegg til å ha en hel haug vakre og fiffige formuleringer er boken utformet på en meget grafisk måte. Den har blant trykte bilder og understrekninger, noe som er med på å gjøre boken unik. Mye av dette vil jeg tro den mister i filmatiseringen.

Oscar er et utrolig nysgjerrig og voksent barn, og hans nysgjerrighet men samtidig veldige barnslighet finner en gjennom hele boken. Den forteller sårt om hvordan et barn kan forstå mye mer enn man tror, og hvordan det er å oppleve sorg og ensomhet.

«Pappa?» «Ja?» «Kan du fortelle en historie?» «Javisst.» «En fin en?» «I motsetning til alle de kjedelige jeg forteller.» «Nettopp.» Jeg la meg utrolig nært inntil ham, med nesetippen inni armhulen hans. «Og du avbryter meg ikke?» «Jeg skal prøve.» «Det er nemlig vanskelig å fortelle historier hvis du avbryter hele tiden.» «Dessuten er det irriterende.» «Dessuten er det irriterende.»
Øyeblikket før han begynte å fortelle en historie, var yndlingsøyeblikket mitt.

Boken var for meg en kjent tittel, men ikke stort mer enn det. Jeg ante ikke hva den handlet om eller hva jeg gikk til, og jeg tror det var fint. Jeg har hørt flere si at denne er anklaget for å være litt klisjéfylt, men noen slike tanker slo ikke meg. Jeg synes boken har en originalitet og annerledeshet over seg som skiller den fra andre bøker som tar opp lignende temaer. Selvfølgelig bringer boken med seg referanser det det vi opplevde her i Norge forrige sommer den 22. juli – men noe slikt kan den da ikke klandres for.

Fly som krasjer inn i bygninger.
Kropper som faller.
Folk som vifter med skjorter fra vinduer høyt oppe.
Fly som krasjer inn i bygninger.
Kropper som faller.
Fly som krasjer inn i bygninger.
Folk som er dekket av grått støv.
Kropper som faller.
Bygninger som faller.
Fly som krasjer inn i bygninger.
Fly som krasjer inn i bygninger.
Bygninger som faller.

De første 100-150 sidene følte jeg ikke fikk helt taket på boken, og at det kanskje ikke var noe særlig allikevel. Fortellingene spriket, jeg klarte ikke helt å fatte hvordan ting hang sammen, men jo lenger ut jeg kom jo mer forsto jeg (åpenbart), og det hele klarte til slutt Foer å knytte pent sammen til en vakker historie om flere triste skjebner.

Noen bøker har en lite å si om, noen kan jeg ikke få ut alle ordene mine om. Noen bøker er umulig å løsrive en eneste tekstbit fra, andre kan en bare sitere fra i det uendelige. Det får holde nå.

3 kommentarer Legg til din

  1. Isabella sier:

    Flott skrevet om boken!:) Skal så lese denne:) Har hørt om den og filmen,og skjønner jeg må lese den å se filmen jeg også:) Ha en herlig dag:)

  2. Nina C. sier:

    Bra omtale! Fikk lyst å sjekke ut boka!

  3. tinkelvinkel sier:

    Boken står på leselisten min. Takk for god omtale, nå gleder jeg meg virkelig til å ta fatt på den 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s