Kjærlighetsgata

Med en ikke fult så velskreven bok fortelles en historie verdt mange lesere. Dessverre formidles ikke den optimalt, og overskygges til tiden av en hvit kvinnes drømmer om å redde andre. Jeg har lest Kjærlighetsgata.

Anne Ch. Østby er en voksen dame gift med en mann som gjør at hun reiser verden rundt. I en av mange flotte forsamlinger møtte hun kona til en av mannens kollegaer; som viste seg å være en meget viktig dame i India. Ruchira Gupta er president og grunnlegger av organisasjonen Apne Aap som jobber mot menneskehandel og for kvinners rettigheter; og som i boken heter Pukaar. Det er dette møtet som ligger til grunn for Østbys siste roman Kjærlighetsgata. Historier og karakterer er hentet fra virkeligheten, men til tross for at Østby har journalistbakgrunn har hun altså valgt å fremstille dette i en skjønnlitterær fortelling. Romanen kom ut tidligere år på Schibsted, og eksemplaret jeg har lest kommer fra forlaget.

Kjærlighetsgata er en gate i en liten by nord i India. I denne gaten holder Nat-kasten til, en kaste som lever av å selge sine kvinner og å lage hjemmebrent. Det er mye vold, tvang og elendighet, men heldigvis finnes det idealistiske organisasjoner som gjør små ting som kan være med på å gjøre hverdagen levelig. Særlig følger vi Tamanna, en jente som har rømt fra et bordell og bosatt seg i kjærlighetsgata, men som måtte etterlate datteren sin da hun flyktet. I boken knyttes spenningen særlig til forsøkene på å få datteren, Rupa, ut av fangenskapet.

Østby har tydeligvis opplevd noe sterkt når hun selv har vært i India og sett og snakket med disse Nat-kvinnene. Hun har nok følt sterkt at denne historien må deles, men dessverre synes jeg redigeringen kunne vært strengere. Boken har en enormt flettverk av historier som flettes sammen, men det blir rotete og glir ikke godt ihop.

Jeg skjønner godt at Østby har følt at dette er noe som ikke kan få stå uberørt, og at det er sterke historier som fortelles av kvinner fylt med pågangsmot. Det er imponerende å se hvordan de holder motet oppe når alt strider imot, særlig når vi fra Norge er vant til å syte over langt mindre. De ofrer alt for hverandre, og kvinnefellesskapet, som Østby trakk særlig frem da jeg hørte henne snakke om boken, er kjærligheten i denne boken. De er som søstre, og mor og datter er ubønnhørlig knyttet sammen gjennom den felles skjebnen som hviler over enhver Nat-kvinne.

Dessverre formidles denne sterke historien ikke så godt som den kunne vært. Jeg synes Østby ikke håndterer skriveverktøyet så godt jeg skulle ønske; språket er enkelt og oppbyggingen er til tider en smule kaotisk. Til tross for at den virkelige historien er utsatt for enkelte skjønnlitterære grep er det definitivt det som har mest verdi i denne boken.

Hvorfor prøver vi å få innpass i Prem Nagar, når tilbakemeldingene stort sett består av trusler? Når spetakkelet i skolestua like godt kunne endt med at noen ble slått i hjel?
– Fordi du måtte, svarer hun høyt (…) Fordi den som har hørt Tamannas historie, sett Aminas rasende blikk i blåveisen, ikke bare kan nikke medfølende og så snu ryggen til og gå. Den som har kjent Salmas øyne på seg fra døråpningen, vet at livet viser deg noen stoppestedet du faktisk må gå av på.

Forfatterens sterke opplevelse, skinner til tider litt mer gjennom enn jeg skulle ønske. Kanskje det heller burde vært en mer sakprosa, og hun da hadde klart å strukturere det bedre…? Har du lyst til å se Østby selv snakke om boken sin finnes det en Youtube-video.

3 Comments Add yours

  1. Gråbekka sier:

    Flott anmeldelse!:) Synd den ikke var helt på topp. Skal da lese den selv en dag siden det virker som den tar opp et viktig tema og virker interessant:) Synd språket og historien er litt rotete, det gir jo alltid en nedtur. Ønsker deg en fin mandag og en bedre leseopplevelse med neste bok:)

  2. Kathleen sier:

    Bare utdragets ‘hvit kvinnes drømmer om å redde andre’ er nok for meg til å skygge unna boka.

    1. kasiopeiia sier:

      Etter både feministisk og postkolonial teori er det noe som skurrer litt, ja

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s