Enkemannen

Oppfølgeren blir aldri det samme som første bok; men det er ikke alltid så dumt. Kluun karer å videreføre både stil og språk. Jeg har lest Enkemannen.

Kluun er er nederlandsk forfatter som har oppnådd verdensomspennende suksess med sin bok Kvinne går til lege, mann går på byn som kom ut i 2003. Tre år senere kom boken som forteller om tiden etter konens død.

Enkemannen følger vi Stijn som mistet sin Carmen i den forrige boken. Han forsøker å stable livet på beina og bygge et godt liv for sin lille datter. Til tross for gode intensjoner, er ikke alltid det bare lett; når livet frister med unge, kåte jenter, narkotika og lignende. Etter hvert drar de til Australia med et håp om å finne lykken i en campingbil.

Forfatteren selv mistet sin kone til brystkreften; og det er nok dette veldig personlige som gjør at hans lette stil fører hele veien gjennom. Han forteller ukomplisert om alle menneskelige svakheter uten skam eller et påtrengende behov for å vise seg frem.

Kluun sin første bok beveget meg stort. I oppfølger boken er det ikke en slik tragisk historie som blir fortalt, men Kluun klarer allikevel å videreføre sin lette og drivende stil. Jeg leste at noen kalte denne humoristisk; og det vil jeg si er litt overdrevet. Stijn forsøker, kløner, faller og krabber seg opp – så selv om den ikke er dryppende tårevåt er historien følsom og skjør.

– Pappa, ville mamma dø?
– Hvorfor tror du det?
– Fordi hun drakk den medisinen?
Aha. På tide å innkalle Avdelingen for pedagogiske samtaler til forebygging av barndomstraumer. Snart begynner hun å se for seg at mamma ikke lenger orket å være mammaen hennes.
– Mamma ville slett ikke dø. Det var fordi hun hadde så store smerter på slutten at hun ba om medisinen.
– Syntes du det var greit?
– Ja. For ellers hadde hun dødd dagen etter det, eller dagen etter det igjen, og da hadde hun fått det mer og mer vondt. Det ville jeg ikke.
– Ikke jeg heller.
Stillhet.

Denne boken er god, og veldig lettlest, men historien har ikke det samme trykket som den første boken. Det er umulig å ikke sammenligne disse bøkene sammen; og til tross for at denne ikke når helt opp, er det fint å se hvordan en mann forsøker å reise seg, men ikke uten kna og fall på veien. Ingen av oss er perfekte.

Én kommentar Legg til din

  1. astridterese sier:

    Jeg har lest Kvinne går til lege, mann går på by’n, men ikke noe mer av denne forfatteren. Nå fikk jeg lyst til å lese denne. Det er fint med hovedpersoner som ikke er perfekte, da kan en se så mye mer av seg selv i dem.
    Takk for fint tips!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s