Mamma er en countrysang

På en eller annen måte må litteraturen ha noe å komme med. Enten med et skråblikk på verden eller å vekke følelser hos leseren, for eksempel. Denne boken gjør dessverre verken eller. Jeg har lest Mamma er en countrysang.

Cathrine Evelid er utdannet kunster og har i høst gitt ut sin debutroman på Aschehoug. Eksemplaret jeg har lest kommer fra forlaget.

Mamma er en countrysang møter vi Gry og Terje som fikk barn da Gry var veldig ung. I boken er den lille gutten Stig blitt 9 år gammel, og dagene går i ett mellom grillen der Gry jobber og baren de tilbringer resten av tiden på.

Hele boken bærer preg av at fortellerstemmen er inspirert av Stig sin stemme. Stilen er naivistisk mens fortellingen preges av å følge den lille gutten. Skjebnene som fremstilles her er langt fra hva jeg kjenner til og både Gry og venninnegjengen hennes virker fastlåste i nedbrytende (u)vaner. Det jeg savner er en higen etter å bryte med dette, og ikke bare krangle om tips og finne seg i alkoholisme og annen drit.

Dessverre gir ikke denne boken meg noe særlig. Jeg får ikke noe ut av fortellingen, og det bare et slags portrett av noen stusselige folk. Man forventer kanskje en slags utvikling, men det går i så fall bare fra vondt til verre. Evelid har ikke klart å skrive en bok jeg føler har bidratt med noe til litteraturen, den er heller et temmelig stillestående tomrom.

Pst! Flere andre bloggere har også lest boken og den er både hyllet og forkastet.
Les mye
Overtenking
Sukkerrør

4 Comments Add yours

  1. Jeg satt vel igjen med samme inntrykk, selv ga jeg opp etter ca 50 sider…

  2. Linn sier:

    Hei, det var veldig hyggelig å treffe deg i dag! Syntes det er bra at du er autonom nok til å skrive kritiske anmeldelser av bøker tilsendt fra forlag.

  3. lesekaninen sier:

    Dette er en typisk bok jeg -ikke- ville plukket opp selv, og dermed er det interessant å lese om hva andre synes om den. Det er relativt kort tekst du har skrevet om den, men den bekrefter egentlig min tanke om at «nei, denne var ikke noe for meg». Apropos naiv historiefortelling, det er kanskje meningen om man skal ha fortellerstemmen til en 9-åring. Det man kan ta av lærdom fra det er kanskje at man skal skrive godt for å få det til å fungere?

  4. Anita Ness sier:

    Hei! Jeg var ferdig med denne i går og likte den godt, på tross av en litt treg start. Har blogget om den og linket til din blogg og de andre du har nevnt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s