Armenia, Albania, Argentina

Mennesker har alltid reist, man kan kanskje si at det ligger i vår natur? Rønnaug Kleiva utforsker reisen og hva den gjør med oss mennesker i sin nyeste roman. Jeg har lest Armenia, Albania, Argentina.

Rønnaug Kleiva er en etablert forfatter. Hun har utgitt et titalls bøker innenfor mange sjangere. Årets bok, Armenia, Albania, Argentina, er et reiseskildring som gjennom små fortellinger, notater og obersvasjoner fanger både meningen med å reise, kulturer og en obersvasjon inn i forfatteren selv. Boken er utgitt på Samlaget og kom ut nå i høst. Eksemplaret jeg har lest er fra forlaget.

Forlaget omtaler dette som en reiseroman. Den bryter litt med sjangerforventningene, da det ikke er en helhetlig og sammenhengende historie som fortelles. Det gjør ikke boken nødvendigvis dårligere, men for meg er det litt vanskeligere å henge med. Boken er selvbiografisk og vi følger Rønnaug på hennes reiser rundt omkring i verden. Hun er en enslig kvinne som reiser; «Eg reiser også når alt blir for vanskeleg […] Det er difor eg reiser så mykje.»

Dette er ikke en bok jeg leser for å bli fortalt den gode historien. Her er det de små observasjonene som kan gjøre det litt enklere å forstå verden eller oss som lever i den som motiverer. Språket bærer preg av å være notater gjort underveis på reisen, noe som gir boken liv og bærer preg av å være en smule ufordøyd. Som her:

Og alt anna: bussruter, busstider, busshaldeplassar, stadar å bu, ikkje minst når det regnar og er mørkt og vanskeleg å sjå tydeleg, med og utan briller og linser. Mat, vatn. Stadig nye områder å orientere seg i og hendingar og landskap og menneske. Og skikkar. Korleis skal eg oppføre meg? Dessutan: Vil eg halde ting frå kvarandre etter ei tid? Eller vil alt eg opplever og ser og tenkjer, gli samar i ei einaste mølje? Som om det betyr noko, om om noko i det heile betyr noko.

Kleiva stiller spørsmål ved hva det vil si å reise, hvorfor vi gjør det og hva det kan gjøre for oss. Hun dykker også ned i hvordan vi mennesker er, og hvordan vi forholder oss til oss selv og andre. Dette blir både konkret drøftet og vises gjennom hendelser hun gjenforteller. Dette skaper en fin spenning mot de ulike, korte tekststykkene.

Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner til Rønnaug Kleiva sitt tidligere forfatterskap, så jeg vet ikke om det er slik som dette hun pleier å skrive bøker. Men jeg har min tvil. Allikevel vil jeg si at hun lykkes godt, og jeg tror at folk som er (mer enn normalt) glade i å reise har særlig glede av denne boken. Men, de fleste av oss har jo reist en og annen tur, og kan kjenne oss igjen i at når man reiser bort fra det kjente og blir kjent med det ukjente åpnes ikke bare dørene inn til nye kulturer, men også til «nye» steder i en selv.

One Comment Add yours

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s