Ildfuglen

Ung seksualitet, forventninger og identitet. De er alle tre temaer som tas opp i Hedda Robertsen sin nye roman, og hun gjør det godt. Jeg har lest Ildfuglen.

Hedda Robertsen debuterte i 2008 med romanen Skutt i filler av Mads Mikkelsen. Nå i høst har hun kommet med sin andre roman på Tiden forlag. Eksemplaret jeg har lest kommer fra forlaget.

I Hedda Robertsen sin andre roman møter vi Simone og Amalie. Før var de tre, men Malene døde i en bilulykke året tidligere. Nå forsøker de to jentene å finne frem til et slags vennskap, men det finnes mange ting som forstyrrer dette. Amalie har en affære med sin gifte foreleser, mens Simone forsøker å finne mening i den ene fyren etter den andre.

Robertsen roman har gjennomslagskraft og lykkes bedre i denne romanen enn den foregående. Hun skriver mer realistisk og skaper en gjenkjennelse. Det handler om to unge jenter som studerer ved universitetet som utforsker og utfordrer sin seksualitet. Selv om man ikke nødvendigvis har særlig kjennskap til den ville formen for sex som utøves her, kan man ikke nekte for gjenkjennelsen i større eller mindre grad. Det er også det å være ung jente som portretteres her. Robertsen roman viser hvordan forventningene henger over en og man må kunne sjokkere å stadig være grenseoverskridende.

«Har du fått lest litt?»
«Nei,» sier Simone. «Jeg sugde Adam i stad.»
«Hva?» spør Amalie.
Det er stille i den andre enden.
«Hvorfor det?» spør hun.
«Jeg fikk lyst,» sier Simone.
«Men,» sier Amalie. «Liker du ham?»
«Vet ikke,» sier Simone.

Vidar Kvalshaug påpekte i A-magasinet at man heller bør lese Robertsen roman enn publikumsfavoritten Fifty shades of Gray. Nå har ikke jeg lest den så skal ikke si stort om kvaliteten der, men at seksualsynet er annerledes og individet står sterkere i denne boken tror jeg stemmer. Man kan se hvordan romanen reflekterer moderne seksualitet. Sex er ikke nødvendigvis ikke bare knyttet til kjærlighet, men kan være følelsesløs og voldelig. Men, vi vet også at historisk har slike seksuelle preferanser vært uttrykt og i dag lever i bare i et samfunn hvor det er mer rom for å snakke om dette eksplisitt.

Dette skal heller ikke avskrives som kun en bok om rå seksualitet der væsker utveksles (mer eller mindre) velvillig – men også en bok som nettopp drøfter hvordan vårt samfunn er. Hvordan er det å være ung kvinne i dag? Har vi lyst til å suge noen i kjelleren på skolen, eller er det bare for å tøffe seg? Er det noen som har behov for å bli bundet og slått til blods for tilfredsstillelsens skyld eller tørr vi bare ikke å si nei?

I Robertsen nye roman finner jeg mer av det jeg håpet å finne i hennes første. Her er det stoff som utfordrer og oppfordrer til debatt. Noen av scenene blir kanskje i voldsomste laget for de sarte sjeler, men erotikk i litteraturen har kommet for å bli – og vi blir også her, som alle andre steder, drøyere og drøyere. Vi må sjokkeres for å vekkes, og med alt det som sprøytes midt i ansiktet på oss i disse nett-tider, skal det litt til.

2 Comments Add yours

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s