Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?

En ærlig og nådeløse fortelling på en kamp med og mot spiseforstyrrelsen. Vi følger Kristine Getz helt fra den spede begynnelsen, inn i mørket og gjennom kampen tilbake igjen. Jeg har lest Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?

Det er kanskje flere som kjenner Getz gjennom bloggen hennes Dinosau. Selv hadde jeg ingen kjennskap til henne, men boken hennes fikk min oppmerksomhet et eller annet sted. Da jeg fikk muligheten til å plukke den med meg på bokbloggtreffet nølte jeg ikke. Boken er utgitt på Aschehoug.

Getz er ikke den eneste som har, basert på sin blogg, utgitt en bok om sine erfaringer med spiseforstyrrelser denne høsten. Linnea Myhre, kjent for bloggen Alt du vet er feil, har også kommet med en bok. Denne har jeg ikke lest, så jeg vil ikke sammenligne disse. Men, det er påfallende at to så like bøker er utgitt samme høst. Hva er det i oss som gjør at vi har så lyst til å lese om unge jenter som sliter med selvbildet, kontroll og mat?

For min del er dette en bok som gir meg innsyn i noe som er så fjernt fra hva jeg noen kan kan føle eller være. Til tross for dette kjenner vi alle noen i en lignende situasjon og fortellingen til Getz er med på å forstå hvorfor og hvordan.

I Getz sin bok møter vi en sta og sterk ung jente, en jente som er så sta og sterk at når hun bruker energien på feil ting knuses hun. Allikevel er det mest verdifulle i boken hennes fortellingen om den sterke kvinnen som, når hun får hjelp til å komme inn på det rette sporet, med mye hjelp og støtte, kommer seg opp – og står, ved bokens slutt, sterk og rak i møtet med verden igjen.

Noen sa jeg var tøff, noen sa de skulle ønske de hadde visst, noen sa de var stolte av meg. Og fordi jeg, overraskende nok, verken følte meg svak eller patetisk, bortforklarte jeg heller ikke de fine oppmuntringene med «det er bare noe de sier». Fordi jeg visste hvor mye det hadde kostet meg å være ærlig, kunne jeg faktisk ta alle de fine ordene til meg.

Kristine Getz sin bok kan kanskje sees som det aller siste punktumet i hennes kamp mot spiseforstyrrelsene. Det er nok mange som vil lese denne boken på grunn av gjenkjennelse, enten på egen eller andres vegne, og da håper jeg at de, som jeg, sitter igjen med den nye, friske versjonen av Kristine som inspirerer og motiverer enhver til å ta vare på seg selv og å bruke energien på noe positivt i stedet for noe så destruktivt som en spiseforstyrrelse er.

7 Comments Add yours

  1. Jeg elsker å lese bokomtaler på blogger. Har vært nysgjerrig på denne boken, både tema og forfatter. Tror jeg skal gi den en sjanse!

  2. Lise sier:

    Jeg har ikke lest denne eller Evig Søndag, men tenker at sistnevnte har fått utrolig mye mer omtale i media og på blogger?

    1. kasiopeiia sier:

      Det har den definitivt fått! Hvem som fortjener det mest, det tørr jeg ikke å svare på..

  3. Melusine sier:

    Evig søndag har jeg hørt om, men ikke denne som du omtaler. Jeg tror det kan være nyttig å få innblikk i hvordan det er å ha spiseforstyrrelser og kampen for å bli frisk, sykdommen handler som du nevner om mye mer enn mat/ikke mat. Takk for lesetips 🙂

  4. Jeg ble utfordret til å lese denne boken under omtalen min av Evig Søndag, og har tenkt å gjøre det. Kanskje det hadde vært spennende for deg å gjøre det samme andre veien`? Jeg synes det virker som om spiseforstyrrelser ofte rammer ganske sterke jenter, og at de, som du skriver, bruker styrken mot seg selv. Fin anmeldelse som ga meg enda mer lyst til å lese boken, selv om jeg regner med at den er sterk.

  5. romvesen sier:

    Denne har jeg etter bokbloggtreffet. Gleder meg til å lese den. Aner ikke hvorfor folk generelt har lyst til å lese om spisefortsyrrede jenter. Jeg tror kanskje det er nysgjerrighet? Spiseforstyrrelser virker jo veldig fremmed for de som ikke har opplevd det (som du sier). Fascinasjon? Og så er det jo alle som relaterer seg til det, på et vis. Det er kanskje en del? Og Linnéa er jo kjendis fra før, det tror jeg har mye å si. Det er blitt skrevet mange bøker om emnet, og nitti prosent er dritdårlig. Evig søndag er en av de bedre, spør du meg. Jeg er egentlig litt skeptisk til at det er så mange bøker om emnet, for det som er litt skummelt med slike bøker, er at de kan være med på å trigge en spisefortyrrelse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s