Jenny

Klassikere er ikke noe jeg leser mye av. I en alder av 21 har jeg lest min første roman av Sigrid Undset, og det blir nok ikke den siste. Jeg har lest Jenny.

Sigrid Undset ble født i 1882 og vakte oppsikt allerede i sin egen samtid. I 1928 ble hun tildelt Nobels litteraturpris, særlig for sine skildringer av middelalderen i Kristin Lavransdatter, men det var med samtidsromanen Jenny hun slo gjennom med 17 år tidligere. Eksemplaret jeg har lest ble kjøpt på loppemarked og er utgitt av Bokklubben.

Jenny er en ung, livlig malerinne som lever i Roma når vi første gang møter henne. Da er det Helge Gram vi følger, og de forelsker seg etter hvert og lever lykkelige i sin egen boble i den italienske hovedstaden. De reiser etter hvert tilbake til Oslo, men der smyger den grå hverdagen raskt inn i samlivet deres. Jenny utvikler etter hvert et forhold til Helges far, og det hele utvikler seg til å bli en ulykkelig reise for Jenny som har få lyspunkter.

For oss som leser har boken heldigvis flere lyspunkter, til tross for den triste historien. Undset skildrer både den livsglade ungdommen så en kan kjenne seg igjen i dag. Allikevel er det de mørke sidene av menneskets sinn som berører sterkest. Jenny går sakte men sikkert mot undergangen, og særlig hennes sorg over et tapt barn er meget dyktig gjort.

Slike gamle klassikere er ikke mine favoritter, men ett og annet lyspunkt klarer jo selvfølgelig jeg også å sette pris på. En kan ikke nekte for at det er god litteratur, men at jeg foretrekker litt annerledes. Særlig synes jeg språket er tregt og omstendelig. Men la oss ikke henge oss opp i dette. Jeg er tross alt med i Sigrid Undset Selskapet (takk for det, mamma!) og er definitivt ikke avskrekket fra å utforske mer av Undsets forfatterskap.

9 Comments Add yours

  1. Støvkorn sier:

    Jeg har lest Kristin Lavransdatter og den er også verdt en titt, selv om boken er langsommelig og meget tykk.. men den er godt skrevet og spiller på følelsene våre. Selv om jeg er mer glad i bøker som alltid ender godt 😉

  2. Amanda sier:

    Denne vil jeg lese! Jeg er også alt for dårlig til å lese klassikere, men det er som du skriver, jeg foretrekker andre ting 🙂 Du burde lese Kristin Lavransdatter forresten! Den er ganske grei å lese med tanke på språket (synes jeg da) 🙂

  3. Maarn sier:

    Jeg har heller aldri lest noe av Undset, men etter en lang Akademisk skrivningsoppgave om henne så er det ikke fritt for at jeg har lyst. Tror jeg kommer til å ta Amandas råd og gå løs på Korset, Kransen og Husfruen først 🙂

  4. Stjernekast sier:

    Det er fint for meg å ha let omtalen din, Jenny dukket opp i postkassen min sist fredag og jeg visste absolutt ingenting om den på forhånd.

  5. Melusine sier:

    Det er mange år siden jeg leste denne boken, men nå mintes jeg hvor godt jeg likte den – som du sier er beskrivelsene veldig gode, selv om språket til tider kan være litt tregt. Nå fikk jeg lyst til å lese Undset igjen 🙂

  6. romvesen sier:

    Maarn, jeg er nysgjerrig på hvordan man kan skrive en lang akademisk oppgave om Undset uten å ha lest henne? Er det mulig? Høres ut som en oxymoron.

    Leste selv Jenny nylig. Jeg likte den godt, selv om den var deprimerende.

  7. Lise sier:

    Mmm….lenge siden jeg leste – morsomt å tenke på den igjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s