Litteratur for verden

Vi må tørre å ha abisjoner med litteraturen. Vi må gape høyt, satse stort og gå inn med alt vi har. Litteratur er makt, men akkurat nå ser den ut til å være utslått og kraftløst.

Litteraturen er det jeg vil drive med, hele tiden, hele mitt liv. Allikevel kan jeg ikke nekte for at jeg noen ganger stanser opp og lurer på hva i all verden jeg driver med. Det er så mye grusomt som skjer i verden, så mye som må gjøres annerledes om verden skal overleve, og så vil jeg vie livet mitt til å lese bøker?

Litteratur kan ha slagkraft og skaper rom der man kan diskutere sider ved samfunnet som ofte er vanskelig å diskutere i offentligheten, på «ordentlig». Litteraturen vekker opprør og skal, som vi ofte har blitt fortalt Georg Brandes sa, «sette problemer under debatt». Forfattere fengsles og ofrer livet for å gi ut sin litteratur, og gjennom årene har litteratur vært viktig i samfunnsutviklingen.

Når vi så snur hodet mot vår egen samtidslitteratur her i vesten er det ikke mye av dette å skimte. Til tross for at jeg selv foretrekker hverdagslige skildringer i moderne variasjoner, vil jeg ikke nekte for at vi er ganske så navlebeskuende og har det ganske uproblematisk. Ser vi på topplistene og hva den store hop leser rager krim og bdsm på topp. Jeg ser ikke hvordan det kan være med på å gjøre verden til et bedre sted.

Kunsten er et kraftig våpen så lenge den har en kamp å kjempe.  Dessverre ser det ut til at vi i vår egen, «fredelige» boble i verden ikke har en kjempende litteratur lenger. Bøkene blir ren underholdning eller kunst uten særlig innhold, bare ord og litt rare former.

Jeg vil vie hele mitt liv til litteraturen, men jeg vil forsøke å bidra til et bredere perspektiv. Ved å lese litteratur fra andre kulturer, kulturer der det fortsatt er mye urett og mye verdt å kjempe for, kan vi kanskje gjenfinne noe av kraften samt bli en mer forent verden der vi lærer å forstå hverandre. Litteraturen kan være med på å kjempe en kamp for hele menneskeheten, og at også de som kommer etter oss har et sted å bo – men da må vi handle nå!

Jeg vet selv jeg foreløpig ikke er så global jeg skulle ønske jeg var. Jeg har ambisjoner om å gjøre noe konkret med dette, og kommer tilbake til hvordan det skal gjøres senere.

7 Comments Add yours

  1. June sier:

    Veldig bra innlegg!

  2. Litteraturformidleren sier:

    Kjempebra innlegg!

    I emnet Nordisk litteratur har vi hatt mye om politisk litteratur i år. Det har vært veldig interessant. Vi har blant annet lest Sofi Oksanens «Utrenskning», som en politisk skjønnlitterær bok. Det vi derimot har merket er at mye av denne litteraturen ikke har den store virkningen på oss, kanskje fordi det er en så stor avstand til det som blir skildret. For oss hadde nok litteratur som omhandler miljø og overforbruk større virkning.

    En teoribok som i stor grad har fascinert meg er Jacques Rancières «Den emansiperte tilskuer». I korte trekk handler det om hvordan tilskuere av kunst går fra å være passive til å bli aktive, ved å bruke tidligere erfaringer vi har gjort oss. Og dermed aktivt gå inn for å forandre verden. Ergo virkningsorientert kunst. Tungt stoff, men veldig spennende når man først får et grep om det.

    Dessverre tror jeg man bare må innse at litteraturen som ligger på topp 10 er underholdningslitteratur og vil være det i lang tid fremover. Samtidig tror jeg det er mye mer litteratur som er politisk enn det vi er klar over.

    Merker jeg kunne skrevet en semesteroppgave om dette (og det skal jeg jo), blir veldig faglitterært, så skal avslutte her 😉

    1. kasiopeiia sier:

      Morsomt å se hva andre tenker om saken. Ser i alle fall ikke ut til å være feil at jeg sikter meg inn på samme master som du holder på med. Det høres veldig interessant ut!

  3. Maarn sier:

    Hm, hvis du er interessert i konkrete emner vil jeg så absolutt foreslå bøker fra revolusjonstiden i Cuba. Der er det så vanvittig mye spennende å ta tak i at.. ja, hvor skal man begynne?
    Sånn sett synes jeg i grunn at det er spennende med historisk litteratur. Veldig mange av de problemene som skal «settes under debatt» har jo ofte vært der før – i litt annen innpakning.

    1. kasiopeiia sier:

      Det er nok mye å finne i eldre bøker ja! Personlig er jeg mer begeistret for moderne varianter og språk. Kom gjerne med titler om det er noe jeg MÅ lese 🙂

      1. Maarn sier:

        Næh, har ingen spesiell jeg kom på nå. Er bare generelt sett glad i Cuba og alt som skjer der, haha.
        Rent språklig sett setter jeg også mer pris på nyere, gjerne litt postmodernistisk stil. Veldig fan av minimalisme i språket, jeg får helt fnatt av å lese Stephen King…

  4. romvesen sier:

    Men selv navlebeskuende litteratur, eller det Nygårdshaug (som jeg aboslutt ikke liker) mener med ordet, litteratur om hva som rører seg i menneskets indre innenfor vår egen kultur, kan jo fortelle noe. Det er ikke alltid vi forstår sidemannen. Å lese litteratur kan jo hjelpe oss med å forstå dem. Og da er den jo ikke så navlebeskuende likevel. Men jeg er jo selvsagt samtidig for litteratur fra andre kulturer. Selv leser jeg for lite av det, jeg er veldig inni norsk samtidslitteratur. Må nok bli litt bedre til å ta inn over meg mangfoldet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s