Anne Franks Dagbok

Er det mulig å bevare fornuft, glede og drømmer når du lever innestengt i skjul i over to år? Anne Frank viser alle sider av menneskesinnets overlevelseskraft i Anne Franks dagbok.

Anne Frank ble født inn i en jødisk familie i 1929. Få år senere kom Hitler til makten i Tyskland og Anne og familien måtte gå i dekning i den nederlandske hovedstaden. Hennes dagbok er notater fra den tiden hun tilbrakte i «bakbygningen» – over 2 år i så å si full isolasjon.

Jeg tror de fleste kjenner Anne Franks historie, og jeg selv leste boken da jeg var liten. Nå har jeg lest den igjen, og det er nærmest absurd å lese disse skildringene. Intense beskrivelser av angst og redsel står side om side med fremtidsdrømmer og ungpikeforelskelse.

Fra tidlig om morgenen til sent på kvelden gjør jeg ikke annet enn å tenke på Peter. Jeg sovner med hans bilde for øynene mine, jeg drømmer ham, og når jeg våkner, er han hos meg igjen.

Det er ikke annet enn fascinerende å se hvordan de klarer (mer eller mindre) å holde motet oppe, til tross for at ukene går og det blir mer og mer stusselig. Dette er ingen historie med spenning og et drivende plott, men en fortelling om menneskelige egenskaper, hvordan vi er i stand til å holde ut de fleste situasjoner og til tross for hvor ille det er klarer å sette pris på de små, hverdagslige gledene. «Vanlige mennesker aner ikke hva bøker betyr for oss som sitter innestengt her. Lese, lære og høre radio, det er hele livet vårt.» Det er nettopp dette, å se gleden i de hverdagslige tingene og hendelser vi tar for gitt vi kan lære av en slik bok.

Dessverre fikk ikke Anne sine drømmer oppfylt. I august 1944 brøt politiet seg inn i bakbygningen og alle ble ført til kosentrasjonsleirer. Anne døde mars 1945 – to måneder før Nederland ble fritt. Omstendighetene er tragiske, men er det noe vi kan ta med oss fra Anne Franks dagbok må det være at vi må sette mer pris på friheten og mulighetene vi har. Har vi en drøm må vi tørre å forfølge den – det er ikke alle som får sjanser slik vi i dag har.

One Comment Add yours

  1. Maarn sier:

    Det er faktisk ganske spennende å se hvordan den gamle filmatiseringen viser motstandsviljen, men også spesielt familiære forhold og hverdagsfølelsen hos familien.
    Skummelt å tenke på at alle er «vant med» denne historien i dag..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s