Utvidelse av kampsonen

Å finne glede i vår rutinemessige kan til tider være vanskelig for de fleste av oss. Hos Houellebecq er det derimot mørkt og totalt meningsløst hele veien gjennom. Jeg har lest Utvidelse av kampsonen.

Franske Michel Houellebecq vekte oppsikt i det franske, litterære miljøet allerede med sin første bok, Utvidelse av kampsonen, i 1994. Han ble raskt løftet frem som en meget viktig samtidsforfatter og har vært engasjert i samfunnsdebatten. Først i 2000 ble debutromanen hans oversatt til norsk og eksemplaret jeg har lest er en del av «Cappelens utvalgte»-serien.

Vi møter en dataingeniør som har en intetsigende jobb som mellomleder i et middels vellykket selskap. Han er misfornøyd med det meste, og bedriver tiden med å skrive og observere menneske omkring seg. Noe særlig mening med det hele sliter han sterkt med å finne, og det gjennomsyrer hele bokens tone.

Gérard Leverrier hadde en lederstilling i administrasjonen på Nasjonalforsamlingen, i samme avdeling som Véronique (som jobbet som sekretær). Gérard Leverrier var seksogtjue år og tjente tredve tusen i uka. Imidlertid var Gérard Leverrier sjenert og depressiv. En fredag kveld i desember (han skulle ikke på jobb igjen på mandagen; litt motivillig hadde han tatt fjorten dagers juleferie), dro Gérard Leverrier hjem og skjøt seg i hodet.

Til tider har Houellebecq meget treffende skildringer eller refleksjoner om det moderne samfunnet i Europa. Selve handlingen gir derimot ikke like mye mening for meg. Det er snakk om det meningsløse i våre hverdagsliv, men det gir kanskje heller ikke derfor en veldig spennende mening i bokform. Det fortelles like mye om ulike triste skjebner, som om jeg-fortellerens egne erfaringer og depresjoner.

Jeg er nok ikke like begeistret som mange andre, men jeg har allerede kjøpt inn to bøker til av denne minsantropforfatteren, så kanskje Houllebecq er en forfatter man må stifte kjennskap til. Han er dyktig til å skildre elendighet, forakt for mennesket og vår meningsløse hverdag – men om det gir meg så mye mening er jeg usikker på.

2 Comments Add yours

  1. Ingalill sier:

    Hei og godt nyttår.
    Jeg fikk Hollebækk (som jeg insisterer på å kalle han i mangel på god stavekunst) til jul – den om bestanddelene. Det vil bli min første så det er interresant å lese om hva dere synes om de andre. Meningsløsheten i våre hverdagsliv øver en sterk tiltrekning på meg -))

  2. romvesen sier:

    God ide å kalle ham Hollebækk, det er en pain å skrive navnet hans. Leste denne i sommer og ble ikke overbevist. Selv om jeg er superfan av beskrivelser av det meningsløse. Kjæresten min er derimot fan. Han påstår også at alle som studerer på SV har lest den.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s