Hver dag

Går det an å være uten kjønn, våkne opp hver dag som et nytt menneske og så forelske seg i en person? Levithan utforsker problemstillingen i sin ungdomsroman Hver dag.

Hver dagDavid Levithan er barne- og ungdomsbokforlegger i USA, men har selv skrevet en rekke bøker selv. I fjor kom boken hans Hver dag ut her til lands på Gyldendal. (Så vidt jeg kan forstå, hans eneste bok oversatt til norsk) Eksemplaret jeg har lest kommer fra forlaget.

A er verken jente eller gutt. A har ingen foreledre. A har en historie, men hver eneste dag åpner hen i en ny kropp og låner noen andres hverdag én dag. For A er det slik det alltid har vært og det har vært uproblematisk, inntil hen plutselig forelsker seg i Rhiannon. Fra den dagen blir alt annerledes.

Hver dag er en annerledes ungdomsroman som problematiserer kjønn og forventninger, men tar også innover seg tradisjonell ungdomsbokproblematikk med «hver er jeg?» og kjærlighetens vanskelige kår. Særlig liker jeg problematiseringen av kjønn og forventninger. Noen av premissene er smått absurde, men Levithan klarer å vekke leserens nysgjerrighet. Hvem våkner A opp som på neste side? Må forelskelsen bare lide under harde kår, eller er det mulig å faktisk eksistere til tross for denne flakkende tilværelsen?

 Og det er problemet ved å være i en ny kropp hver dag – historien er der, men den synes ikke. Det blir annerledes enn sist, fordi jeg er annerledes.

Jeg synes Leithan har skrevet en god bok med en medrivende og, til tross for premissene, gjenkjennelige problemer. Boken beveger seg på en smal gang mellom virkelighet og det overnaturlige, akkurat nærme nok virkeligheten til at det funker for meg.

Noen av kroppene A er innom er overflødige, og drar boken lett mot det langtekkelige. Allikevel klarer Levithan å få det hele til å ende på riktig side, ungdommer A erfarer, gir også leseren mulighet til å få innblikk alle slags «typer». Jeg vet ikke om Levithans prosjekt har å være skape noen form for forståelse ovenfor andre enn oss selv, men det kan i alle fall leses ut av denne stadige flakkingen. Jeg må få legge til at bokens avslutning setter et fint punktum for historien.

2 Comments Add yours

  1. siljeblomst sier:

    Fin omtale! Jeg må innrømme at dette var en bok som ikke funket helt for meg, jeg ble aldri fortrolig med A. Men slutten likt jeg, her syntes jeg A endelig gjorde det rette.

  2. siljesols sier:

    Denne har jeg stående hjemme og er veldig nysgjerrig på den. Det høres ut som et originalt og spennende prosjekt. Veldig fin omtale:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s