Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping

Kan en bok om løping fascinerende en latsabb av en lesehest? Med vakkert språk og skildringer av en forfattervirkelighet også – ja faktisk. Jeg har lest Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping.

Haruki Murakami er en japansk forfatter med stor suksess her i Vesten. Personlig har jeg lest det meste av det som er å få tak i på norsk. Han er kjent for sine småskrudde, overveldende romanverker. Denne lille flisa er derimot noe helt annet. En slags løpelogg kombinert med andre memoarer og betraktninger om livet. Boken Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping kom ut i 2007, 2011 her til lands.

Dette er det nærmeste man vil komme en biografi fra Murakami. Han forteller om sitt liv som løper og forfatter. Tematisk sett er den med andre ord helt annerledes enn hans romaner (selvfølgelig), men han fantastiske språk er godt ivaretatt også i denne lille memoarboken. Murakami forteller varmt om hvordan han har utviklet sine løpeteknikker og vaner, og samtidig hvordan veien til en av Japans mestselgende forfattere ble til.

En gyllen mulighet til å bli forfatter hadde åpenbart seg – det er ikke alle som er like heldige – og det våknet et ønske i meg om å gjøre det beste ut av det, om å fullføre i det minste èn roman jeg kunne si meg virkelig fornøyd med.

For noen er det kanskje løpingen som fascinerer men personlig er det Murakamis tanker om forfatteryrket og vittigheter om hans personlighet. Som her: «Jeg har vanskelig for å tro at det finnes mange der ute som liker personligheten min. En og annen beundrer har jeg muligens, men det er sjelden noen virkelig liker meg. For hvem kan føle ømhet (eller lignende) for en person som ikke eier samarbeidsevner og som stener seg inne i et skap så snart han værer problemer?»

Om Murakami sin personlighet skal jeg ikke uttale meg, men at han er en forfatter som klarer å engasjere meg til tross for at temaet er løping hever det opplagte over all tvil. Murakami er en forfatter for meg, med sitt unike språk bobler lesergleden og hånden til å strekke seg etter en blyant for understreking på omtrent hver eneste side.

 Men for min del, om jeg får lov til å si det, er det å styrke fysikken og øke utholdenheten essensielt om jeg skal klare å skrive en historie av en viss størrelse, og dermed synes jeg det er verdt innsatsen. Det er i det mindre bedre å gjøre det enn å la være.

4 kommentarer Legg til din

  1. Maarn sier:

    Den leste jeg i ferien også! Har lest mange av bøkene hans, men er ikke like fornøyd med alle. Kan være den distansen han viser til egne karakterer… Hardkokt Eventyrland og verdens ende må være favoritten likevel.

    Personlig er jeg interessert i både han som forfatter og løping, så jeg likte den godt.

  2. Så fin og interessant omtale! Jeg har ikke rukket å komme til Murakami enda, men kanskje denne vesle boka kan være et fint sted å starte? Eller er den helst for dere som allerede liker forfatterskapet? 🙂

    1. kasiopeiia sier:

      Jeg ville nok heller begynt med en av hans andre bøker – Kafka på stranden er blant de mest populære. Her får man både gleden av hans språklige kunstferdigheter, men samtidig blir man kjent med hans skrudde, fantastiske verden!

  3. Dez sier:

    Dette var et interessant boktips – har ikke fått med meg denne boken av Murakami.

    Ble litt overrasket over at han var forfatteren – så først tittelen, måtte lese tittelen to ganger innen jeg fikk taket på det som stod der, og dernest så jeg at det var Murakami sin.

    Liker veldig godt Murakami sitt univers, men kjenner lite til forfatteren selv, så denne vil jeg så absolutt sjekke ut : ))

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s