Faen ta skjebnen

Hvordan skriver man om kreft? At man kanskje dør når livet såvidt har begynt? John Green lykkes med humor og sjarm i sin Faen ta skjebnen.

John Green vekte stor oppsikt i sitt hjemland med ungdomsroman, The Fault in Our Stars. For den ble han blant annet belønnet med tittelen årets beste bok – gitt av Time Magazine. Nå er boken tilgjengelig for norske lesere også, utgitt på Gyldendal. Eksemplaret jeg har lest kommer fra dem.

Å ha hatt kreft, være 16 år gammel og forelsket er ikke bare bare. Hazel går (en smule motvillig) på støttegruppe for barn- og ungdom som har hatt kreft. Der møter hun Augustus, med ett kunstig bein og et stort hjerte. Selvfølgelig faller Hazel pladask og gjennom blant annet kjærlighet for litteratur (om enn litt ulike varianter) finner de sammen.

Green er uredd i sin fremstilling av et ubehagelig tema som kreft. Han tørr å ta i det, men klarer å gjøre det ufarlig og noe man klarer å forholde seg til. Ofte synes jeg dessverre slike kreftbøker blir for triste (neida, jeg sier ikke at det ikke skal være trist). Her er det tett mellom tårene og latteren, noe som gjør det til en bok jeg tror mange vil trykke til seg.

Min største kritikk til denne boken er arbeidet gjort av Gyldendal her til lands. Den engelske tittelen er nydelig; The Fault in Our Stars og gir et helt annet inntrykk enn den norske varianten Faen ta skjebnen. I tillegg synes jeg coveret på den norske ikke funker overhodet – den gjenspeiler ikke den vakre, skjøre historien som finnes på innsiden men skriker «hipt og ungdommelig».

Den sylinderformede grønne tanken veide bare et par kilo, og jeg hadde en liten ståltralle til å trille den etter meg på. Den ga meg to liter oksygen i minuttet gjennom et kateter, en gjennomsiktig slange som delte seg like nedenfor nakken min, gikk over ørene og møttes igjen i neseborene. Hele dingsen var nødvendig fordi lungene mine var elendige til å være lunger.

Når det er sagt er det alt jeg har å utsette på boken. Boken er som jeg har forsøkt å uttrykke både skjør, skjønn og sjarmerende. Før dette blir for klissete avslutter jeg her med en liten advarsel. Finn frem tørkepapiret; denne boka tror jeg lokker frem tårene hos enhver leser.

6 Comments Add yours

  1. siljeblomst sier:

    Jeg har også stusset litt over den norske tittelen… jeg har et anstrengt forhold til «kreftbøker», men denne skal jeg lese (selv om jeg grugleder meg). Fin omtale!

  2. siljesols sier:

    Jeg likte denne boken veldig veldig godt da jeg leste den på engelsk. Jeg har kun bladd litt i den norske utgaven, men synes ikke oversettelsen virker så verst. Er ellers enig med deg i at både tittel og omslag er mindre vellykket.

  3. Åslaug sier:

    Denne boka vil jeg ta en titt på, når leselista mi minker etter hvert. (Optimist!) Forstår det slik at det egentlig er en ungdomsbok?. Bra at slike tema blir tatt opp, for alle aldre. Det vedkommer så alt for mange .

    1. kasiopeiia sier:

      Det stemmer at dette er en ungdomsbok, og det bærer den preg av. Men den blir ikke mindre fin av den grunn! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s