Nu, jävlar

Kan man portrettere et helt folk? Er det mulig å fange Nordmannen gjennom noen få personers tanke- og handlesett? Heidi Linde gjør i alle fall et godt forsøk i hennes Nu, jävlar.
???????????????????????????????

Heidi Linde debuterte først med en barnebok i 1998, før hun i 2002 kom med sin første roman. I 2011 kom i Nu, jävlar ut på Gyldendal og nok en gang fikk hun mye skryt. Eksemplaret jeg har lest fikk jeg i bursdagsgave. (Jeg fikk faktisk to stykker – så dette burde være bra!)

Nu, jävlar er et flettverk av ulike menneskeskjebner. På ulikt vis portretteres småbyen gjennom et lite knippe mennesker som bor i den. Jessica kommer hjem for å arrangere mottakelse, mens Kevin er fortsatt forelsket i ungdomskjæresten. Terese er gravid, men ikke nødvendigvis lykkelig, mens Lydia holder motet oppe ved hjelp av fantasi-venninnen Dronning Sonja.

Linde er dyktig i sin portrettering. Jeg lar meg irritere av de overnervøse kjerringene, blir sjarmert av ungdommelig forelskelse og får en vond avsmak i munnen av den grisete sjefen på bensinstasjonen. Hun fletter det hele godt sammen til et stort lerret som, selv om det hele utspiller seg iløpet av en dag, reflekterer hele livet. Til tross for at det handler om én dag i noen få menneskers liv bosatt i en liten, norsk by klarer Linde å si noe om hvordan vi mennesker er. Det er ikke alltid så lett å være lykkelige, selv om alt egentlig burde ligge til rette for det. Enten er det omgivelsene som tynger, eller så er det våre egne tanker som hjemsøker oss.

Noen lar seg kanskje provosere av de usjarmerende og litt tragiske skjebnene – men forhåpentligvis kan man, ved å erkjenne likheten til virkeligheten, sette pris på hva Linde har klart å fange i sin bok. Jeg liker boken godt – en bok som fanger inn en hverdagslig, grå hverdag med opp- og nedturer.

3 Comments Add yours

  1. Jeg lytter til denne på lydbok, og klarer ikke helt å finne sjarmen. Jeg mistenker at endel av grunnen er måten boken blir lest på, men jeg ser virkelig frem til å bli ferdig med den nå… Jeg har hørt den skal være morsom, men det er den i allefall ikke. Det er jo ganske tragiske menneskeskjebner som beskrives! Jeg er spent på hvordan boken slutter, det blir nok avgjørende på inntrykket jeg blir sittende igjen med.

  2. Denne skulle egentlig bli påskeboka mi, men så bestemte jeg meg for å lese ut Munro-novellesamlinga mi i stedet. Men jeg gleder meg ganske mye til den, så jeg tror den blir nestebok ut:)

  3. Støvkorn sier:

    Jeg falt pladask for denne forfatteren da jeg tilfeldigvis kom over denne boka. Senere dro jeg på forfattermøte med henne, og hun er supersjarmerende, så det vant hun selvfølgelig på. Det eneste er at jeg følte at boken ikke hadde en ordentlig slutt, det savner jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s