Nøkkelvitnet

Å være politi bør være den beste forutsetningen for å skrive politikrim. Allikevel gir det nødvendigvis ikke et 100% resultat. Jeg har lest Jørn Lier Horst sin debut, Nøkkelvitnet.???????????????????????????????

Jeg har hatt gleden av å høre Jørn Lier Horst flere ganger snakke om sin vei fra politimann til krimforfatter. Og nei, veien er ikke kort. I 2004 debuterte han med boken jeg nå har lest, Nøkkelvitnet, på Gyldendal. Den er tett på Horst egne erfaring som politi, og baserer seg på et ekte, uoppløst sak. Eller, i 2010 skal en mann ha stått frem som morderen, når saken var foreldet og gitt en mulig løsning i Horst egen bok.

Å beskrive plottet overlater jeg til forlaget: «Preben Pramm har ligget død en uke. Han er naken, bundet og har vært utsatt for rystende tortur. Huset er endevendt, men det ser ikke ut til at drapsmennene har funnet det de lette etter. Pramm hadde ingen slektninger eller venner, og tilsynelatende ingen kontakt med mennesker rundt seg. Hva var Pramms hemmelighet? Hvorfor måtte han dø så brutalt?»

Man merker at dette er Horst første kriminalroman. Han forsøker å etablere veldig mye, og en del detaljer virker noe oppramsende i et forsøk på å etablere universet. Det kan ha både fordeler og ulemper, at universet det skrives om er forfatterens egen hverdag. På én side ønsker man kanskje å inkludere alle detaljene, for å vise akkurat hvordan ting foregår. Dette kan bli noe trettende og unødvendig, mens det på den andre siden gir boken en unik sannhetsgehalt om hvordan ting foregår bak politisperringene.

Som nevnt har jeg hørt Horst selv fortelle om sitt syn på forfatterrollen mer enn én gang. Den stemmen henger litt over skulderen på meg mens jeg leser – og jeg nikker gjenkjennende i noen partier. Neida, William Wisting er ingen alkoholisert, stusselig politimann, han er flittig og overarbeidet. Her er det ugjerningene og andre langt mer skakkjørte skjebner som skal fylle lesningen. Det er lettlest og har noen spennende tvister underveis, allikevel må jeg innrømme at dette blir stående som en krim som glemmes raskt.

Personlig foretrekker jeg at kriminallitteraturen har et skråblikk på vår virkelighet, og ikke bare blir en oppvisning i elendigheten. Her får vi noe som fremstår som et reelt innblikk i politiets arbeid i oppnøstingen av en drapsgåte, men dessverre etterlater den ikke så mye mer igjen hos meg. Jeg har satt større pris på noen av Horst senere kriminalbøker, der jeg synes bakgrunnshistorien har vært noe mer medrivende. Allikevel er dette en solid, om ikke nyskapende, kriminaldebut.

One Comment Add yours

  1. Rufsetufsa sier:

    Har veldig lyst til å lese flere bøker av Herr Horst. Likte Vinterstengt og Jakthundene meget godt 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s