Hjertet i Paris

Den såre kunstneren som elsker så intenst at han ikke klarer å leve. Trange kår, manglende innsikt i andres følelser og ensomhet. Elementene er mange i skildringen av Ernest Hemingways første kone Hadley i Hjertet i Paris.

???????????????????????????????Paula McLain er for norske lesere et ukjent navn. Hjertet i Paris, eller The Paris Wife som den heter originalt er boken som har gjort henne kjent utenfor mindre kretser. Her i Norge har den nylig utkommet på Schibsted forlag, og det er også de som står for eksemplaret jeg har lest.

Hadley Richardson var en stille, litt treig jente fra St.Louis. En fuktig natt i storbyen Chicago skal vise seg å forandre hennes liv da hun møter forfatterspiren Ernest Hemingway. Dette er historien om Hemingways første kone, og deres turbulente liv i Paris. Det hele baserer seg på de virkelige personene, som Hemingway selv har skrevet om i A Moveable Feast, men er en skjønnlitterær tolkning sett gjennom Hadleys øyne.

– Hvem er din yndlingsforfatter?
– Henry James, tror jeg. Jeg leser ham om og om igjen.
– Så søt og alminnelig du er.
– Er jeg det? Hvem er din yndlingsforfatter, da?
– Ernest Hemingway. Han smilte bredt.

Boken er varm og humørfylt, med fyldige beskrivelser både av det yrende kulturlivet som utspant seg i Paris på 20-tallet og intens kjærlighet, både mellom mennesker og til skrivingen. McLain gir liv og følelser til historiske personer og makter å bringe det hele nærmere oss.

Språklig er det ingen stor bragd, men her er det da også historien som river meg med.  Boken oppleves genuint og tett på forfatteren Hemingway, hvordan han jobbet og la hele sitt liv i forfatteryrket. (Og her er det i store deler av boken snakk om tiden før han ble en anerkjent forfatter)

I ukene som kom tok Ernest Getrudes råd alvorlig, og han strøk mesteparten av romanen og begynte på nytt igjen. På denne tiden kom han plystrende og utsultet hjem, ivrig etter å vise meg hva han hadde gjort. De nye sidene spraket av energi. Alt handlet om eventyr, jakt og fiske og brunst. Hovedpersonen hans het Nick Adams, og han var som Ernest, bare modigere og mer ekte, som Ernest ville ha vært om han fulgte alle sine instinkter. Jeg elsket dette stoffet, og jeg visste at det gjorde han også.

Boken gir innblikk i en svunnen, eksotisk tid og vi møter mange kjente kunstnere. McLain klarer å skape en illusjon av at vi blir kjent med disse, tro ovenfor historien eller ei. Forelsket du deg i «Midnight in Paris» eller vil ha innblikk i det strevsomme livet det er å leve opp til kunstnerklisjéen er dette en fin, underholdende og nokså lettlest bok.

4

5 Comments Add yours

  1. Artemisia sier:

    Denne venter jeg på.:)

  2. siljeblomst sier:

    Jeg elsker Paris, så denne skal jeg lese 😉 Men må jeg lese noe av Hemingway først, synes du?

    1. kasiopeiia sier:

      Jeg har ikke lest noe annet enn noen få noveller, men fikk i alle fall lyst til å lese romanen som handler om nettopp denne tiden.
      Mange av de andre bøkene er nok litt for jakt- og krigerske for min smak..

  3. Elsker dine litterære innlegg! Kan du ikke kommer og blogge fra Litteraturhuset snart? 🙂

    1. kasiopeiia sier:

      For en koselig melding!
      Jeg tenkte meg en tur på Skomsvold neste uke 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s