Monstruøs skriving

Hun skrev seg ut av sykdommen og vekket stor oppmerksomhet med sine få, men velformulerte ord om en gammel dame. Nå er hun tilbake med en murstein som tar et oppgjør med tiden som syk. Kjersti Annesdatter Skomsvold har mye på hjertet!

Det var fult da litteraturhuset i Bergen hadde invitert suksessforfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold. Samtalen ble ført av en kvinnelig, bergensforfatter som jeg ikke vet hvem er – hun hadde i alle fall mange tanker om hva Skomsvold ville med sine bøker. Allikevel ble det fint, selv om jeg gjerne skulle sett at Skomsvold fikk litt mer rom selv og at vi tørr å ta de stille pausene. Noen ganger kommer det gull ut av det óg! Jeg savnet også en litt klarere retning, noe kanskje dette innlegget vil bære litt preg av.

Siden Skomsvold debuterte i 2009 har hun fått mye oppmerksomhet. Det virker som om det kom meget overraskende på den skjøre forfatteren, men som har stimulert en enorm interesse for litteratur. Hun kaster ut store navn og forholder seg tydelig aktivt til forgjengere verdt å merke seg. Hennes neste prosjekt, det du nå kan kjøpe i bokhandelen som Monstermenneske, ble derfor en undersøkelse av romanens mulighet, problematisering av det ukomfortable biografiske og er mer blitt en ME-bok for mediene, enn den var for Skomsvold selv.

SkomsvoldLese

Å vekke så stor oppmerksomhet og gjenkjennelse hos lesere i flere titalls land som Skomsvold har gjort, er imponerende for en ung forfatter som egentlig ikke har vært så veldig opptatt av å bli nettopp det. Kanskje er det allikevel ikke så rart da bøkene berører gjenkjennelige temaer som ensomhet, sykdom og død. Skomsvold selv mener hun selv skrev inn eksistensiell erfaring iløpet av prosessen, og at det er noe leseren selv kjenner igjen når hun eller han leser det. Samtidig er det ikke bare en bok om vonde ting – men også mye rom brukes på de humoristiske, litt patetiske sidene vi mennesker kan kjenne på.

Det er ikke til å skjule at Skomsvold selv har vært gjennom en hard tid, men heldigvis for oss har det også produsert meget god litteratur. Selv har jeg kun lest debutromanen, men når tiden strekker til skal jeg nok også gå inn i Skomsvolds større, biografiske prosjekt. Jeg kan forøvrig også melde at hun nå jobber med dikt, for å nå et annet språk som hun igjen ønsker å bruke i romaner. Det ser ut til at vi har et langt og spennende forfatterskap i vente fra dette hold!

6 Comments Add yours

  1. Takk for fint referat!

    GLEDER meg til de diktene, altså! Jeg er omtrent midtveis i «Monstermenneske» og den er virkelig god. Jeg klarer ikke helt å beskrive den mer presist, for den er rimelig unik i sammensetningen, men jeg liker det jeg leser enormt godt. Nå har jeg kjøpt med debuten også, og går og verker etter å få lest den snart:)

  2. Må takke jeg også som dessverre ikke fikk vært der. Og gratulerer med nytt bloggdesign:)

  3. astridterese sier:

    Jeg falt så aldeles pladask for den først lille boken, men jeg har ikke fått lest denne. Det er nesten som jeg er redd for å begynne fordi jeg har så store forventninger 🙂

  4. Lena sier:

    Jeg har lest begge og elsker dem selvsagt!

  5. Marte P. S. sier:

    Eg er ganske sur på meg sjølv for at eg gjekk glipp av ho på Litteraturhuset. Har lese den første boka, og gleder meg til å lese Monstermenneske! Dikta høyrast òg veldig spennande ut. Fascinerande dame, i alle fall 🙂

  6. Lise sier:

    Dikt!
    Gleder meg. Jeg tror hun har et enormt bredt litterært talent.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s