Lille mann – hva nå?

Å fange håpløsheten og den gjennomtrengende fattigdommen som rådet i Tyskland på 30-tallet er det ikke alle som klarer. Hans Fallada er en dyktig forfatter, men er det nok for å overvinne vår samtids underholdningsbehov?

Lille mannHans Fallada gjorde seg meget bemerket da han i 1932 omlag ti år etter hans debut som forfatter. De siste årene har Fallada fått mest oppmerksomhet knyttet til hans fabelaktige bok om andre verdenskrig, Alle dør aleneDen ble i 2012 utgitt i ny oversettelse fra Nina Zandjanis penn på Dinamo forlag. Nå har de også gjort hans suksessbok Lille mann – hva nå? tilgjengelig i moderne, norsk språkdrakt. Eksemplaret jeg har lest kommer fra forlaget.

Johannes Pinneberg har giftet seg med Lille Lam og de streber med å få hverdagen til å gå rundt i mellomkrigs-Tyskland. Året er 1932 og de blir nødt til å flytte til Berlin i jakt etter husrom og en jobb som kan betale for det. De økonomiske forholdene er harde og tærer både på mellommenneskelige forhold og Pinnebergs eget selv.

Fallada er en meget dyktig forteller. Det er skrevet godt, og Zandjani må ha gjort et strålende oversetterarbeid. Hans skildringer er presise og til tross for at jeg synes historien i seg selv er ganske tynn kommer jeg gjennom boken. Deler av det er absolutt givende, og det gir innsikt i et Europa som er skremmende gjenkjennelig. Til tross for det er det mindre fremdrift i historien enn jeg ønsker. Det hele tærer på og hverdagen blir vanskeligere og vanskeligere, den ene konflikten oppnår nye høyder etter den andre.

Jeg tenker alltid at det ikke kan gå ille med oss. Hvorfor skulle det det? Vi arbeider hardt, vi er sparsomme, og vi er ingen dårlige mennesker, vi skal ha nurket, vi vil gjerne ha ham – hvorfor skulle det gå ille med oss da? Det er da meningsløst!

Lille mann – hva nå? blir særlig løftet frem som aktuell i dag, og det er kanskje noe av håpløsheten og den ubegrunnede uheldigheten vanlige folk blir utsatt for Fallada her klarer å formidle. Varmen for sine karakterer er Fallada dyktig til å ta vare på. Vi føler med Pinneberg og Lille lam, vi heier på at de skal få det til, at Pinneberg ikke skal miste ennå en jobb og at deres ulovlige bosted skal bli avslørt av politiet.

Han fortellerevner er det ingen som kan ta fra Fallada, men Lille mann – hva nå? ble ikke den høydearen jeg håpet på. Kanskje er det jeg som er bortskjemt og ikke vant med romaner fra 30-tallet, men utviklingen blir dessverre litt for lik en slaaak nedoverbakke. Ikke noe som griper fatt i en og får en til å lengte etter neste lesestund. Foreløpig er det ingen andre titler av Fallada lett tilgjengelig på norsk, men kommer jeg over noe gir jeg ham en sjanse. Et slikt skrivertalent overdøver selv en kjedelig historie.

5 Comments Add yours

  1. Karen sier:

    Fin omtale – og enda finere nytt design her inne! I like it:)

    1. kasiopeiia sier:

      Takk Karen, det var hyggelig! Ikke helt komfortabel med det ennå, så fint å få litt tilbakemeldinger fra dere.
      Nå er det forøvrig snart bokbloggtreff – gleder meg til å treffe deg 🙂

  2. Linn sier:

    Det første jeg så var det nye designet, elsker det! I ditt svar på forrige kommentar fikk jeg svar på det jeg lurte på, du kommer på bokbloggtreff 🙂 Da sees vi der.

    1. kasiopeiia sier:

      Selvfølgelig! Gleder meg – og i år har jeg mer tid og ro enn ifjor 😀 Og takk for fin kommentar om utseendet.

  3. Rose-Marie sier:

    Fantastisk! Så herlig at du også trekker frem denne boka! Stor klem fra meg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s