Tørk aldri tårer uten hansker, 1. Kjærligheten

30 år har gått siden hiv for alvor ble et problem. Mange liv har blitt avsluttet for tidlig på grunn av dette. Gardell skriver personlig og intenst om frembruddet av denne varige katastrofen i 80-tallets Stockholm.

KjærlighetenJonas Gardell er en av Sveriges mest kjente homofile menn. Han er kjent fra scene, som komiker og forfatter. Han debuterte i 1979 og nå er hans nyeste, omfattende verk om det homofilemiljøet i Stockholm på 80-tallet ute på norsk. Tørk aldri tårer uten hansker er navnet på trilogien som har fått stor oppmerksomhet i sitt hjemland, og dramatiseringen gjort av SVT blir å se på NRK iløpet av høsten. Vigmostad & Bjørke står for den norske utgaven og eksemplaret jeg har lest er et leseeks.

Det som fortelles her, har hendt.
Det skjedde her, i denne byen, i disse strøkene, med mennesker som levde livene sine her. I denne byens parker, på uteserveringer, barer, saunaklubber, pornokinoer, sykehus, kinoer og gravsteder. Det var i gatene og husene i denne byen, mellom disse menneskene, dette skjedde.

1981 ble et nytt virus påvist, det var aggressivt, for mange dødelig og særlig utbredt blant homofile. Angsten spredde seg raskt. På samme tid var to unge gutter i ferd med å finne ut hvem de var. Stockholm åpnet seg for dem med uante muligheter, fristelser og utfordringer. Rasmus og Benjamin er begge i ferd med å tre inn i det homofile miljøet i byen, samtidig som hiv-viruset sprer seg som er farsott.

Jonas Gardell var selv homofil og ung på denne tiden. Han sier til Bokprogrammet at han skriver om sine venner i denne boken. Og det merker vi. Det er en nærhet og varme i hans beskrivelser, til tross for at det til tider kan være så vondt å tenke på at det er nærmest umulig å forstå hvordan han har maktet å skrive. Materialet formidles er direkte, sårt og rått. Selv om noen år har gått siden denne tiden, var inntrykkene sterke så jeg tror de som kjente på skrekken, kjærligheten og sorgen da, fortsatt ikke har glemt.

Men heldigvis er det ikke bare en fortelling om sykdom, utnyttelse og utfrysing. Til tider sitter latteren løst og noen av skrullene (et ord jeg knytter positive tanker til) er så varmt beskrevet at du kan ikke annet enn å le med dem. Menneskene fremstår genuine med sine svakheter, styrker og humor:

– Om jeg får lov, vil jeg gjerne lese et sitat fra Bibelen, fra Johnannes’ åpenbaring …, begynner Benjamin og skal akkurat til å begynne å deklamere versene om hvordan Gud tørker alle våre tårer, da den andre avbryter ham igjen.
– Men herregud da, jeg har jo allerede kjøpt hele konseptet, hører du ikke hva jeg sier? Jeg går ned på kne når du vil!
Han ler og tilbyr Benjamin en sigarett.
Benjamin rister beklemt på hodet.
– En sekt som kan produsere så fantastisk kitsch som dette! Han slår ut med hånden mot brosjyren. Jeg er helt med. Bare en sånn ting som en ung adonis som deg ringer på døra mi og vil komme inn – jeg er i himmelen, elskling!

Dessverre er ikke dette en bok som imponerer rent litterært. Til tider blir det litt for platt og mange gjentakelser. Det gamle «show don’t tell» er en strofe som kunne hjulpet Gardell med å finpusse boken ytterligere. Også bokens konstruksjon kan være utfordrende. Det hopper mellom ulike tider og rom og det krever litt oppmerksomhet fra leseren. Personlig synes jeg det gikk helt fint, da jeg også leste lange stykker av gangen, men jeg vil tro det kan oppleves splittende og slitsomt om man leser kortere hver gang. Andre avbrekk han tar løsriver seg nærmest fra historien og blir mer belærende om tiden og miljøet han skriver fra. Jeg er litt usikker på om jeg synes dette fungerer, for selv om jeg synes det er veldig fint å lære mer om hvordan det var, stykker det opp fortellingen ytterligere. Jeg vil gjerne vite det som blir sagt her, men kanskje kunne det vært komponert på et annet vis.

Til tross noen innvendinger kan jeg ikke annet enn å varmt anbefale boken. Fortellingen kan ikke annet enn å sjokkere, det er vondt og setter fokus på temaer som vi heller ikke i dagens samfunn må glemme. Til tross for at hiv ikke lenger er en fremmed fiende, er det mange millioner som lever med dette, og selv her til lands er tallene stigende. Jonas Gardell er en viktig stemme både for det homofile miljøet og for de smittede som ikke lenger kan få fortelle sin historie. Det hele formidles umiddelbart og selv tørket jeg en tåre eller to iløpet av lesningen.

Hvordan kan man vite når det avgjørende skjer? Det som ikke kan gjøre på noen annen måte. Det som staker ut en ny vei som man ikke kan vende tilbake fra.
Som når kjærlighet oppstår.
Eller smitte overføres.

Én kommentar Legg til din

  1. Isabella sier:

    Fin anmeldelse!:) Tror jeg må se på serien når den kommer. Kanskje jeg også da må lese bøkene, høres jo ut som en sterk historie. Likte å lese at forfatteren har skrevet for sine venner. Ønsker deg en fin lørdag!:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s