Sex, musikk og vold

Svensk debut på nynorsk om depresjon og elendighet. Det er sterkt, men kan det bli litt mye? Jeg har lest Sex, musikk og vold.
musikkvold

Erica Löfström er en svensk forsker bosatt i Trondheim. Nå i høst har hun debutert som forfatter på Samlaget med Sex, musikk og vold. Som sagt er hun svensk, og skriver dermed også svensk – så boken er oversatt av Janne Marie Fatland og Monica Aasprong. Litt uvanlig for en debutant, men sånn er det noen ganger. Eksemplaret jeg har lest kommer fra forlaget.

På papiret er Beatrice ei ung journaliststudent i Stockholm. I virkeligheten er hun ensom, desperat og lider av spiseforstyrrelser. Hun forsøker å drukne virkeligheten i ulike menn og alkohol, men kan vel ikke sies å lykkes spesielt.

Eg kjøper ikkje spymat på kortet. Redd for at det finst einellerannanplass der dei registrerer desperasjonsetingsinnkjøp. Blir spora og at alle veit. At eg blir svartelista i registeret. Einellerannanplass.

Tre fingrar i halsen og så opp – opp –opp.

Spiseforstyrrelsene og den sterke, destruktive siden er det hun beskriver aller best. Det er avslørende og viser oss både handling og refleksjonene rundt det hele. For dette er ikke ei helt sløv jente uten tanker om seg selv og sin situasjon. Til tross for det befinner hele boken seg nede i mørket, med mer eller mindre selskap fra gjester som kjekke menn og fulle venninner. Sårbarheten er til enhver tid tilstede og gjør boken sterk, selv om jeg ikke er 100% med hele veien. Én av tingene som bryter for meg er blant annet musikkreferanser. Små avbrudd med sangtekster – det har aldri gjort det for meg og jeg synes det fremstår som et konstruert uttrykk for det Löfström ellers fint formidler gjennom sin egen tekst.

Löfström skaper bilde av et intenst ung sinn mange vil kjenne igjen. Forhåpentligvis ikke i så ekstrem variant, kanskje er det en venninne eller tanker som har streifet en selv. Hun er tett på angsten og jeg synes hun skriver godt om spiseforstyrrelsene. Til tross for dette er det noe med det veldig intense og kaotiske (som gjenspeiler Beatrices tilstand?) som blir litt mye for meg. Hun skriver meget kort, men samtidig mye. På sett og vis kan det funke – men helheten er allikevel ikke sterk nok for meg.

Er han ikkje sint lenger? Eg blir usikker. Usikker jente i gangen til kjekk gut. Usikker jente som ventar på noko. Får svaret. Kroppen hans som trykker min mot veggen. Spørsmålet hans – «vil du elska med meg» – som ikkje er eit spørsmål. Manglar spørjeteikn.

Jeg liker at Samlaget satser på kvasse, sterke stemmer som forteller om noe annet enn forhold i ei forlatt veslandsbygd. Beatrice er ei tøff, moderne kvinne og selv om jeg sitter igjen med en blandet følelse for boken er jeg sikker på at dette er et skritt eller to i riktig retning, både for nynorskforlaget Samlaget for å vinne nye lesere og Löfströms videre skriving.

Bok-Karete har også lest boken. Les hva hun synes her.

2 Comments Add yours

  1. Isabella sier:

    Er nysgjerrig på denne!:) Synd den ikke kom helt til topps, men den hørtes god ut allikevel på sin måte. Kommer nok til å lese denne en dag. Liker også det stilige bokomslaget, skiller seg ut i bok mengden:) Takk for tips og ha en fin lørdag!

  2. Karen sier:

    Får den fra forlaget snart jeg også, og gleder meg til å finne ut om jeg er enig med deg eller ikke:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s