Å holde pusten

Kan ei jente i videregående-alder holde en hel familie samlet, og har hun tid til å utforske de nye, spennende sidene av voksenlivet? Agate Øksendal Kaupang utforsker det vonde og vanskelige i sin debutroman Å holde pusten.

Å holde pustenAgate Øksendal Kaupang er ikke mer enn 20 år gammel og har nylig fått utgitt sin debutroman på Gyldendal. Med bakgrunn fra både Forfatterstudiet i Bø, Biskops Arnö og ulike antologier er det allikevel ingen uerfaren skribent de har fått på laget. Å holde pusten har foreløpig ikke fått så mye oppmerksomhet i pressen, men Kaupang blir blant annet å høre under Oslo Bokfestival på arrangementet Nye stemmer.

Jeg-fortelleren som bærer historien er ei jente som forsøker å holde familien sin samlet. Faren har allerede gitt opp og forsøker å etablere seg med ny kjæreste, moren er bipolar og lillesøster Emilie trenger åpenbart noen til å være der. Familien har vel nærmest gått i oppløsning allerede og barnevernet er på døra, til tross for dette finner jeg-fortelleren tid til å utforske ulike sider av voksenlivet.

Vi har sluttet å feire bursdager. For mye press. Ting som liksom skal være hyggelige, blir aldri det. Vi feirer navnedager isteden. Det er ingen forskjell, bare at istedenfor et tall, står det Emilie i snirklete sukkerskrift. […] Vi har sluttet å feire bursdager. Det er ingen forskjell. Det er bare ingen dårlig samvittighet for at ting ikke ble som de skulle. Og neste da kan hun si høyt i klasserommet at hun fikk napoleonskake og polaroidkamera til navnedagen sin, og ingen vil lure på hvorfor de ikke ble invitert.

Det jeg liker best med Å holde pusten er hvor godt Kaupang har klart å sette ord på det onde. Hun viser oss de vonde situasjonene der det ulike trer frem i all sin ømme vondhet. Det enkle, men ikke for simple, språket lar skildringene av sorg, sinne og opphisselse stå frem i klar tekst. Dessverre er komposisjonen til tider noe mer uryddig enn nødvendig. Det er mange korte kapitler og det krever litt å følge med på hoppene i tid og rom. Det fortelles om hendelser for mange år siden, og det er i utgangspunktet litt usikkert på hvor nåtiden egentlig befinner seg. Det denne måten å komponere det dog tillater er at det løsrives fra det fastlagte kravet om en spenningskurve i en tradisjonell historie. For selv om det er utvikling i historien opplever jeg øyeblikkene som beskrives verdifulle i seg selv. Boken avsluttes ikke med noen oppsummerende avslutning. Til frustrasjon for noen? Til glede for meg!

Mamma gråter igjen, så høyt at jeg kan høre det fra alle rommene i huset. Hører de runde hvaltårene som renner ned kinnene og halsen hennes og gjør putetrekket vått. Jeg liker ikke å være alene hjemme når mamma gråter. Jeg skulle ønske at Emilie ikke var på skolen, at hun ikke løy. Så begynner jeg å tenke på Firfisla. På hvor han er. På grå hud under neglene. På de våte stablene med aviser bak steinen i skogen som han la der før han ble sparket.
Og mamma gråter, og jeg hører henne.

Karakterene Kaupang har skrevet frem er såre og beskrives godt gjennom jeg-fortellerens øyne. Vi følger henne tett og får bare brutt det av når særlig moren blir særlig fremtredende som avsnittet over. Gråten overvelder jeg-personen, trenger inn i alle tanker og jeg synes dette reflekteres godt i språket.

Dette er en debutant som imponerer meg, som jeg er sikker vil levere mer enn denne flotte debutboken. Det er fortsatt et par ting å jobbe med, men grunnlaget for en dyktig skribent er definitivt lagt med denne såre boken som avslører hvordan det er på innsiden av de familier de fleste av oss heldigvis ikke kjenner til.

5 kommentarer Legg til din

  1. Karen sier:

    Spennende! Den skal jeg legge meg på minnet, merker jeg.

  2. Isabella sier:

    Måtte notere denne ned. Høres ut som en bok som burde leses:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s