Fugletribunalet

Kjent for sin skarpe penn var jeg spent på Agnes Ravatns siste roman. Det er en sår og nær historie som fortelles i Fugletribunalet.

Fugletribunalet Agnes Ravatn er for de aller fleste kjent som en humoristisk og krass skribent, vil jeg tro. Det var hun også for meg – inntil jeg nå har lest hennes siste roman ut. Fugletribunalet er hennes andre roman, men siden debuten i 2007 har vi kunne lese hennes tanker om blant annet ulike ukeblader i boka Folkelesnad. Ravatn er en nynorsk forfatter og utgis dermed på Samlaget. Mitt eksemplar har jeg fått av dem.

Allis Hagtorn har stukket av fra livet som tv-kjendis og skandaleberyktet. Hun har fått jobb hos en ensom, voksen mann i et forlatt hus. Der flykter hun inn i hagearbeid og matlaging mens den mystiske Sigurd Bagge holder på med sitt. Avstanden oppheves sakte men sikkert og spørsmålene mellom de to kommer til syne.

Universet vi befinner oss i er lite og tett. Vi er nærmest inne i Allis’ hode og kjenner på det klamme grepet Bagge har om henne i åpningen. Vi kjenner også jorda under fingrene når hun tar fatt på hagen og blir nærmest litt beruset selv har vinglassene som drikkes under blomstrende frukttrær. Ravatns språk er rikt og tegner fullstendige bilder som oppsluker meg. Det er en intens utvikling inni både Bagge og Allis’ selv, men på det ytre plan er det året som går og de vakre bildene som gjør at boken gir meg en god følelse.

Jeg synes dessverre det er vanskelig å vise frem det jeg liker i boken med utdrag da det hele er i en kontekst og jeg plutselig blir nødt til å ta med et helt kapittel for å vise hva jeg mener. Man kommer tett på karakterene og hvordan det går med de. Man lurer på hva som foregår i Bagges mørke sinn og om Allis noen gang vil klare å møte verden utenfor igjen. Man venter på at grønnsakene skal høstes fra hagen og lurer på om Bagges kone noen gang vil komme hjem.

Ravatn har skrevet en vakker og sår bok. Jeg elsker hvordan hun fletter inn fuglemotivet gjennom hele boken – men det er dessverre vanskelig å vise dere med et utdrag. Se heller på coveret og tenk ja!, disse vil jeg skal fly rett inn i historien. Det hele blir nærmest overtroisk og knyttes an til myten om Balder som også går som en rød tråd hele boken gjennom. Meget velkomponert og dette gir meg mersmak!

Er det én ting jeg skal være misfornøyd med er det bokens avslutning. Den blir litt rar for meg, men jeg ser også hvordan det står til helheten i resten av boken. Til tross for det er jeg ikke ett hundre prosent overbevist. Allikevel er det ikke med på å ødelegge inntrykket jeg sitter igjen med, følelsene som ble vekket underveis og hvor imponert jeg er over Ravatns skriveevner. Dette er velkomponert, sårt og så vakkert!

9 Comments Add yours

  1. Linn sier:

    Ah, denne har jeg stått med i handa flere ganger nå (men legger den fra meg hver gang jeg tenker på haugen med bøker jeg bør lese før denne). Fikk ikke mindre lyst til å lese den etter din anmeldelse. Det var forresten veldig hyggelig å se deg igjen i helgen!

    1. kasiopeiia sier:

      Det er virkelig en bok verdt å bruke litt av tiden på. Den er ikke tung, så tar ikke veldig lange tiden. Hyggelig å se deg óg Linn!

  2. Denne fekk eg med meg frå bokbloggartreffet – og gler meg ikkje mindre etter å ha lese om di lesaroppleving!

  3. Lise sier:

    Jeg så jo at denne forsvant fort på bokbloggtreffet. Kan hende jeg må lese den ja. Takk for god omtale. Jeg mener anmeldelse. :o)

  4. Anita Ness sier:

    Jeg likte denne boka veldig godt– er enig med deg i at slutten er litt rar, eller spesiell.. Men noe å tygge på..

  5. Gøy å lese at også du likte boken!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s