Parissyndromet

Paris er byen mange, meg selv inkludert, drømmer om. Med et nydelig nynorsk språk utforsker Heidi Furre den mindre vakre siden av den franske hovedstaden i sin Parissyndromet.

ParissyndrometHeidi Furre debuterte tidlig i sommer med sin roman Parissyndromet på Flamme forlag. Den har fått mye god respons og jeg kastet meg sporenstreks over boka da jeg fant den på forrige helgs bokbloggtreff.

Vi følger ei ung jente i begynnelsen av tjueåra til Paris, der hun skal lære fransk og by i den myteomspunnede byen. En ubehagelig historie med en fyr ligger i bakgrunnen og parissyndromet blir til tider gjeldende. Dette er noe japanske turister opplever når virkelighetens by ikke når opp til de drømmeaktige bildene de har skapt seg av den franske hovedstaden. Vår hovedperson kjenner både på ensomhet, mangel på beherskelse og følelsen av å mislykkes. Samtidig er også historien krydret med vennskap, glede og herlige beskrivelser av hverdagslivet i Paris.

Eg tenkte på å ta det året utenlands, etter eg var ferdig med å studere, det året alle drøymer om. Det dei som reiser for å sykle langs kanalaene i Amsterdam drømmer om, dei som brukar eit år på å spare nok pengar til å kunne surfe eit år i AUstralia, dei som får brev i posten om at dei endeleg har fått plass på Oxford, dei som studerer ex.phil. på Bali og festar vekk studielånet sitt, dei som flyttar til København og aldri meir kjem tilbake, dei som reiser jorda rundt på 12 månader. Eg snurra på globusen og fingeren min trefte Paris.

Jeg må innrømme det først som sist. Jeg har vært i Paris én gang, og drømmer stadig om å dra tilbake. Det er en by jeg virkelig liker og man kan jo bli litt blendet av bilder slik som Heidi Furre selv poster på sin blogg Kval&Actionfilm.

[…] for det var laurdag i Oslo, me drakk dei små brune flaskene på eit kjøkken på St.Hanshaugen. Bygardene er det beste med Oslo, følelsen av å komme inn i ein ny trappeoppgang med ein pose øl, inn i ei leilegheit med store rom, høgt under taket, danse på slitne golv, røye i vindauget på kjøkkenet. Gå frå rom til rom, danse på do, grine på kjøkkenet, finne nokon å kysse med i gangen. Ta opp mobilen i smug og sende melding til han du veit du ikkje skal sende melding til, ikkje få svar, sykle forbi leilegheita hans på veg heim og legge seg akkurat idet himmelen begynner å gå frå svart til bå, og tenke at snart må nokon stoppe deg.

Dette er ikke bare en historie om det vanskelige i Paris, men også det trygge, fine som man hadde hjemme der man kom fra, som i dette tilfelle er Oslo. Furre har klart å fange skissene av et ungt, levende liv i sin bok og man nikker gjenkjennende hele veien. Det er beskrevet flott i et tilbakeholdent nynorsk (eller så er det bare jeg som begynner å bli skikkelig herdet). Jeg elsker når det nynorske språket brukes i «moderne by-situasjoner» (jeg synes det ofte det blir mye fjord og bygd i nynorskbøker).

Ho spør kva eg skal i kveld. – Trur eg blir heime, seier eg. – Men du er jo i Paris, du må ut på livet, seier ho. […] – Om eg kunne teleportere meg sjølv til deg no, ville eg gjort det, seier eg. – Eller eg kunne reist til deg, seier ho. Eg ser at Benedikte har pynta seg for å gå på fest. – Nemn ein ting som er verre enn å ha det kjipt, seier eg. – Veit ikkje. – Å ha det kjipt i utlandet. Me snakker på Skype resten av kvelden, Benedikte blir heime med meg. Då eg skal legge meg, lar eg datamaskina stå på nattbordet, me er framleis pålogga. Benedikte har lagt seg i si seng. – Er du der? kvskrar eg. – Eg er her.

Det jeg liker aller best med Heidi Furres bok er gjenkjenneligheten og hvordan hun klarer å vise hele spekteret av følelser uten at det blir for klissete. Handlingen viser hva som føles og til tider kjennes det ut som om hun har satt ord på akkurat det en selv har følt. Til tross for at livet i Paris fremstilles som langt fra ren lykke har jeg ikke blitt mindre betatt av den franske hovedstaden. Dette er en bok om ung livsglede, om skuffelse og om vennskap. En perfekt venninnegave, gjerne etterfulgt av en reise til drømmenes by – Paris!

3 Comments Add yours

  1. Høyrdes svært fin ut, boka. Og Paris er betre en draumen. Og – eg vil attende snart. God søndag, Kasiopeiia.

  2. Anita Ness sier:

    Høres ut som en fin bok. Har vært i Paris en dag.. og besøkte strøket og kafeet Hemingway blant annet brukte å sitte på..

  3. siljeblomst sier:

    Paris er den byen jeg føler meg mest hjemme i, og drømmen er å få bodd der i en lengre periode ♥

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s