Det bestandige

Er det mulig å gjøre hektiske frokoster, travle butikker og frustrasjon om til noe man kan kose seg med? Ellen Mari Thelle imponerer stort med sin nye bok Det bestandige.

Det bestandigeEllen Mari Thelle var et ukjent navn for meg, ærlig talt er jeg til og med usikker på hvordan denne boken havnet i mine hyller. Hun debuterte på Tiden forlag i 2009 og er nå ute med sin andre roman på samme forlag. Det bestandige forteller en hverdagslig historie om to-barnsmoren Elise. En grå hverdag beskrives gjennom turer til barnehagen, på jobb i Ark og en mor som til tider bor litt for nærme.

Hadde noen gitt meg et resumé av handlingen hadde jeg umiddelbart tenkt at dette ikke er noe for meg. Ja, jeg liker fortellinger om de hverdagslige ting, men småbarnsliv er ikke akkurat noe klinger velkjent for meg. Allikevel tok jeg meg i å storkose meg med skildringer av krangling, bleiebytte og en konstant følelse av utilstrekkelighet.

Hvorfor bli så sinte på dem bare fordi de ikke alltid gjorde som vi sa? Kle på deg, puss tennene dine, børst håret ditt, legg pysjen i sengen, vask deg rundt munnen, ikke løp, ikke nå, kom igjen, Guro, fort deg litt, da, Helle. Alle disse kravene hele tiden, alle disse forventningene. Egne forventninger overfor egne barn. Og denne følelsen av aldri å være god nok, ikke minst, av aldri å klare å møte dem der de er, av aldri å være nok til stede i livene deres. Frykten for å ødelegge dem, at de ser for mye dvd, ikke leker nok ute, bare spiser dårlig halvfabrikert mat. Lengselen etter å få dem i seng for natten, for slik endelig å få litt egentid, og skyldfølelsen som alltid kommer veltende ved gjennomgangen av alle dagens små og store hendelser. Gjorde jeg det? Sa jeg virkelig det? Hvorfor lot jeg dem ikke få være oppe litt lenger?

Det er ingen sterk utvikling som skjer iløpet av fortellingen, og det veksler mellom et nåtidsplan, en ferietur familien var på for en stund tilbake i Kyoto (som Thelle selv kjenner godt da hun ble født der) og tiden før Guro, den yngste av de to jentene, ble født. Dette flettes fint sammen – men det hele som kanskje gjør boken litt lett å glemme i ettertid er mangelen på en tydeligere retning eller utvikling. Hun klarer med overbevisning å sette ord på en angst de fleste kan kjenne på i livet og det uten å ty til store klisjeer.

Første gang det slo meg at hun gjorde en oppdagelse som for henne var skjellsettende, var en dag hun, to, tre måneder gammel, kanskje, satt i vippestolen i stuen, og jeg plutselig la merke til at hun stirret på knoken sin, lenge, for deretter å se ned på armen sin og så opp igjen på knoken og så ned igjen på armen og opp på knoken. Så den er min, forestilte jeg meg at hun satt der og tenkte, og den henger fast på denne lille dingsen her nede. Så var det å trykke hele knoken inn i munnen igjen og gnafse videre på den, vel vitende om at den ikke ville forsvinne, som alle de andre lekene gjorde i den perioden, i gulvet som de datt, den ene biteringen etter den andre.

Thelle skriver akkurat slik jeg liker det, lange setninger med mye komma. Det tikker og går og alle detaljer skal med. Jeg vil tro historien gir ytterligere gjenklang for den som selv er mor, har kjent på den skremmende følelsen av å være utilstrekkelig, men samtidig at de vesle er totalt avhengig av deg. Dette er en skjør, fin fortelling fra Thelles hånd. Jeg har gledelig fått øynene opp for et nytt forfatterskap og skal definitivt følge med om jeg kommer over Thelles debutroman. Er man glad i de små, hverdagslige tingene i spedd fine skildringer av morskjærlighet er dette en bok man må få med seg.

One Comment Add yours

  1. Denne tok jeg med meg fra bokbloggertreffet og har ligget i vesken min til og fra jobb en dag nå uten at jeg har begynt å lese. Neste uke. Og gleder meg, for litt skumlesing liker jeg spåket, slik også du nevner.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s