& me skal bli omskapte

Trøfler, sjokoladehjerter, makroner og annen fransk bakverk. Ønsker du å tilbringe tid i en verden søt som en konfekteske og myk som hjemmestrikkede tøfler er universet til Mariell Øyre og Jostein Avdem Fretland en vakkert sted å være. Jeg har lest & me skal bli omskapte.

me skal bli omskapte

Mariell Øyre er for de aller fleste kjent som bloggeren bak Hjartesmil. En lekker nynorskblogg fylt med bilder fra Øyres liv i blant annet Paris, London og innerst i Sognefjorden. Sammen med sin kjæreste, Jostein Avdem Fretland, har de nå i høst debutert som forfattere på Samlaget. Eksemplaret jeg har lest kommer fra forlaget.

Jacob Hov bor i Paris og er chocolatier. Når hans gammelonkel dør blir hans leketøysbutikk i London overlatt til ham. Det er en arv Jacob ikke vil ha, men overbevist av et brev han finner skjult i veggen flytter han over kanalen og starter sin egen sjokoladebutikk. Det oppstår søte smaker, gode vennskap og til og med litt kjærlighet.

Alt eg vil, er å setja meg på toget og sovna straks, fara under jorda og ikkje tenkja på noko før bjølla vekkjer meg på Gare du Nord. Da skal eg kjøpa eit brød til i morgon tidleg og lova meg sjølv at det ikkje finst nokon annan stad, at Paris er lukta og sjokolade smaken, Dionysis guden og lyst idealet, pour toujours.

Det er ingen overraskelse at dette er en bok i tråd med andre estetiske uttrykk vi kjenner fra Øyres hånd. Allerede det lekre omslaget (som ja, også er laget av Øyre selv) gir gode følelser. Det hele er så behagelig, men i bokform blir det hele dessverre litt tamt. På rekke og rad kommer overveldende skildringer av kaker, sjokolader, leketøy og luftballonger. Karakterene er varme og likanes, men de små konfliktene Øyre og Fretland har forsøkt å konstruere er små og virker påtvunget fordi det jo ikke kan være bare lykke. Allikevel oppleves det sånn, at alt som er vanskelig kun blir nevnt overfladisk. Når det kommer til stykke er ikke dette en historie med en særlig utvikling eller spenning. Ja man kan kose seg der og da, gjerne med et eller annet fantastisk søtt bakverk ved siden av, men det hele blir i lengden for mykt for min smak. Jeg liker det hverdagslige, og den verdenen de har skapt virker konstruert og som et glansbilde som så mange bilder vi kjenner fra ulike blogger på nett.

Me set oss på golvet, det er barnleg og perfekt, alle sit ritualistisk bøygde over den mystiske boksen i midten av rommet. Chris opnar loket, og ei stor samling rococcokaker openberrar seg, rosa religieusar utan sølvkuler står i ei line langs den eine sida, eclairar med matt sjokolade på toppen, nokre makronar med knuste skal og ei bringebærterte som manglar halvparten av bæra.

Dette er overdådig hele veien, vi dyppes i hakkede nøtter og rulles i i sjokolade. Det hele er sukkersøtt hele veien og selv et blodig drap gjøres om til noe fint for våre venner. Det hele blir kanskje litt tamt, men for all del – er du glad i å scrolle nedover Hjartesmilbloggen og bare se på pudderrosa bilder av søtsaker er dette en bok i akkurat samme tradisjon. Jeg vet ikke hva de har villet med sin fortelling, men det er dessverre ingen bok som fester seg hos meg. Det hele er så myk og deilig uten en eneste skarp kant, på noen som helst måte, at det fremstår blast…

One Comment Add yours

  1. siljeblomst sier:

    Jeg er helt enig… men jeg håper at de kommer med flere bøker, for det er et potensiale her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s