Prisutdelingdebut

Høytidelig, litt klamt og med stor ære overvar jeg Brageprisutdelingen 2013. Det var ikke bare min første prisutdeling, men også et nølende skritt ut i verden som syder av sky forfattere, brautende redaktører og alt for mange twitrere man ikke egentlig kjenner.

Bok-Norge er lite. Det er få folk som jobber med viktige ting. Livsviktige, på sett og vis, men selvsagt ikke om du sammenligner det med sykepleiere, brannmenn eller lærere. Allikevel er det ingen tvil om at litteraturen er viktig. Den hjelper oss å forme språk, uttrykke utallige sider av vår kultur og gir mulighet for refleksjon omkring denne. I går var det en festaften hvor vi skulle feire nettopp dette. Brageprisen er drevet av en uavhengig stiftelse som ønsker å ha som formål «å hedre gode norske forfatterskap, samt skape interesse for norsk litteratur.» Den er en av våre mest prestisjetunge priser og det var stor stas å møte opp for høytidelig utdeling på Dansens hus i høstmørket.

BrageVinner
Små, selvlysende vinnere.

Prisutdelingen var fin, med flott musikk og en hysterisk prolog fra (favoritt) Knut Nærum. Det ble lest høyt fra alle nominerte bøker, og jeg holdt på konsentrasjonen nesten hele veien. Det ble klappet, jublet og felt en og annen tåre. (helst av glede) Det var mange gode vinnere, og mange gode som ikke strakk helt til. Brynjulf Jung Tjønn har jeg likt tidligere, selv om jeg ikke har lest Så vakker du er (Cappelen Damm) varmet det meg at han vant. På et eller annet vis skal jeg få skaffet meg og lest også denne boken. Åpen klasse er en gruppe med mye variasjon og i år var fellesnevneren faktabøker for voksne. Den store, imponerende mastodonten av en bok, Norsk etymologisk ordbok,  (Kagge), stakk av med prisen – rett foran nesa til Ingvild Tennfjord (som jeg heide på). Sakprosa er også spennende, dessverre er boka som vant ikke noe vi har på Eldorado og da blir det fort til at man ikke kjenner det like godt. Allikevel har jeg ingen tvil om at Munch (Kverneland, No Comprendo Press) definitivt gjør seg som tegneserie! Sist, men ikke minst, gjenstår kategorien jeg tenker er «min», den jeg kan mest om og den jeg leser mest av. Slik var det ikke med årets nominerte. 3 diktsamlinger og Dag Solstad – jeg hadde ingenting å stille opp med. Vinneren ble Urd, Ruth Lillegraven (Tiden) og jeg har for lenge siden konstatert det har et vakkert cover. (Frøken Flink melder forøvrig at dette er en bok med mye mer enn et vakkert ytre)

I tillegg til å være en kveld der gode bøker hylles, heder og ære deles ut og vi klapper en ekstra gang for kveldens æresprisvinner (Folkebilbiotekene!), er dette en kveld der bransjen snakker om, med og til seg selv. Alle kjenner alle, det er twitterfjes hvor enn man snur seg og plutselig dukker Dag Solstad opp og man klarer ikke si stort annet enn Hei. Jeg elsker bøkene og vil så gjerne få ombringes av folk som dette, som elsker det vi driver med. For å gjøre det skal litt guts, man må smile større, presentere seg og strekke ut hånda både for å hilse og gripe sjansen.

Jeg er utrolig glad som fikk bli med mine flotte kollegaer fra Eldorado på denne aftenen, og jeg vurderer det hele som en vel gjennomført debut. Men det var også akkurat det det var. Jeg stirrer langt etter folk jeg drømmer om å få snakke med, eller aller helst, jobbe med (langt inn i fremtiden!). Det får bli neste gang, denne prisutdelingen ble i alle fall et lite steg ut av komfortsonen og ett skritt nærmere den store drømmen.

2 Comments Add yours

  1. Karen sier:

    Det hørtes ut som en utrolig bra kveld, Nora – skulle gjerne vært der! 🙂

  2. Lise sier:

    Tenk at du var der! Smashing!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s