Debutantmøte: Roskva Koritzinsky

Å markere seg i en enorm skog av litteratur med en tynn, mørk bok kan være utfordrende. Er man i tillegg et helt ukjent navn kan det fremstå umulig. Heldigvis er det flere lesere som har plukket opp debutanten Roskva Koritzinskys novellesamling Her inne et sted og jeg har tatt en prat med forfatteren selv.

Roskva Koritzinsky debuterte i høst med novellesamlingen Her inne et sted på Aschehoug. Novellene er intense og tett på mellommenneskelige følelser. Det er imponerende og meget godt levert fra en så fersk stemme som Roskva er. I høst fikk hun delta på Litteraturhusets debutantdager og jeg fikk høre henne lese fra samlingen selv. Det var skjørt, vondt og veldig vakkert. Etterpå tok jeg motet til meg, strakk frem hånden og ba om et intervju til bloggen.

Mens jeg studerte syntes jeg det å skrive skjønnlitterært var vanskelig – alt endte opp i overdrevne dissikeringer av tilværelsen, på et vis. Slitsomt og narssisistisk. Jeg tenkte at jeg aldri kom til å kunne skrive en bok om det ikke lenger fantes noe lystbetont ved det.

Roskva FaceHun har alltid skrevet, men ble utfordret under bachelorgraden hun tok i sosialantropologi. Heldigvis for oss startet ikke Roskva på masterstudiet og brukte tiden hjemme hos sin bestemor der hun skrev novellesamlingen. Hun omtaler det å skrive som en annerledes måte å snakke og tenke på, som alltid har hatt en sentral plass i hennes uttrykk.

Med boka i hånda var det første som slo den ferske forfatteren  «Jøss, er den SÅ tynn?!». Etter det har boken levd sitt liv ute blant leserne, og der har den levd godt. I oktober var hun månedens debutant i Norli. Det er ingen overraskelse at noe av det både de og Vigdis Hjorth fremhevet var modenheten og kontrollen Roskva innehar i sin debutsamling.
For meg er det å skrive ikke bare å forstå og beskrive. Det er også å følelsesmessig nærme seg noe man vanligvis ikke er i kontakt med. En overskridelse, om du vil. Som å være forelsket eller gal. Skjønnlitteraturen kan være rom hvor det er lov å omfavne tvil og ambivalens – konfrontere overbevisninger og forfengelighet, forsøke å trenge gjennom det man med fornuften «forstår» og «mener».

Som forfattere flest har også Roskva lest mye annen litteratur. Selv om hun sent ble slukt inn i litteraturens magi, er hun nå «helt avhengig av å lese mye». For henne er det viktig at litteraturen reflekterer verden utenfor, om menneskelige tilstander, da hun anser litteratur som kun viser til seg selv lite interessant. Under arbeidet med sin egen novellesamling Her inne et sted hentet hun inspirasjon fra noen av de største novellemesterne som f.eks. Raymond Carver, Edgar Allan Poe, Merete Lindstrøm og Johan Harstad. Selv hevder hun at hun ikke er noen annen leser enn alle andre; «Ingenting er bedre enn å lese en bok og oppleve at forfatteren snakker om noe som kjennes viktig, bare tydeligere og større enn du selv er i stand til.»

At Roskva sin debutsamling har klart noe av dette er åpenbart når man leser hennes ord, og hva som er blitt sagt om den. Novellene utforsker temaer som er sentrale for litteraturen, som forhold mellom kropp og bevissthet og mellom kultur og natur. Nå har hun overlatt Her inne et sted til leserne og er alt i gang med et nytt prosjekt. Om det sier hun: «Å fullføre kan ta lang tid, eller det kan ta kort tid. Jeg har så mye å lære. Det er utfordrende, til tider frustrerende, men først og fremst spennende.» Jeg er i alle fall blant de som vil vente i spenning på hva som vil komme fra hennes penn.

Bildet på forsiden er tatt av Christian Belgaux.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s