En kikk i bladhylla: Fanfare

Sist jeg var innom Narvesen for å la meg friste kom jeg over en tiltalende, lekker sak jeg aldri har lagt merke til. Fanfare er ifølge dem selv «et allsidig kulturtidsskrift der de største og minste aktørene kan stå side om side». En rekke kjente og kjære navn preger forsiden og lokker en hver litteraturelsker til å ta med tidsskriftet hjem.

fanfareDette er et nytt bekjentskap for meg, men Fanfare er allerede ute med sin tredje utgivelse. Med ikke mer enn to i året vil det si at de allerede har holdt på i halvannet år. Og hvem er så de? Redaktørene heter Amalie Kasin Lerstang og Synne Øverland Knudsen. Dette er to kreative og engasjerte jenter ser det ut til etter min googling. Med seg har de også Jenny Kyvik Hutchens og Marte Veys Berg på design.

I dette nummeret har de fått med seg en rekke kjente og dyktige bidragsytere. Navn som Hans Petter Blad, Bernhard Ellefsen og Kjersti Annesdatter Skomsvold pryder listen. Også de andre, ikke enda like kjente, har levert kvalitet og jeg er imponert over de interessante sakene de har kommet opp med.

En av de første sakene i magasinet er en sak om bøkers levetid. Tre forfattere er intervjuet om stillheten etter utgivelsen. Det varmet mitt leserhjerte da en av de var Ellen Mari Thelle. Boken hennes, Det bestandigevar en bok som gjorde inntrykk på meg. Dessverre er det åpenbart ikke så mange andre som har viet den noe særlig oppmerksomhet. Artikkelen drøfter hvordan bøker i dag er avhengig av å ha en kommersiell verdi for å legitimere en utgivelse. Heldigvis finnes det utgivelser som bryter med dette, og resulterer i skjulte skatter som Thelles bok eller Merethes Lindstrøms 15 bøker lange forfatterskap før gjennombruddet. Kanskje er problematikken noe sakens forfatter selv har kjent på etter hun i vinter selv debuterte med bok.

fanfare2Videre er Fanfare #3 i hovedsak viet spørsmål knyttet til politikk. Det diskuteres, illustreres og intervjues i alle tenkelige varianter. Alt fra intervjuede partiledere og manifester til en billedserie av diktatorbabyer. Her finnes det mange interessante innfalsvinkler for den engasjerte, politiske eller kunstinteresserte.

Fanfare har i tillegg til et velskrevet og meget godt innhold, en gjennomgående og appelerende utforming. Formatet er uvant, papiret deilig og røft. For nummeret jeg har lest (#3) ligger høstens valgkampmatriell til grunn. På bildet ser dere forvandlingen, lånt fra magasinets egen facebookside. Det hele er gjort med god forståelse for helheten, uten at det blir ensidig og uniteressant. Bladet gjennomsyres ellers av lekre bilder, flotte illustrasjon. Et godt bakgrunnsteppe for det interessante innholdet med andre ord.

For å skape et spennedne indre, det har denne gjengen jammen meg fått til. Selv skulle jeg ønske jeg hadde fått med meg at dette tidsskriftet fantes allerede ved første utgivelse, men nå skal jeg hvertfall følge med meg og få med meg utgivelse nummer 4 om et halvt års tid. I mellomtiden er dette et magasin man stadig kan vende tilbake til, om det så er for å se på baby-Hitler eller lese B. Ellefsens «Ti påminnelser om litteraturkritikk» én gang til.

One Comment Add yours

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s