Sommerheten og bøkene

den
2014-07-03 14.37.50
Omgivelsene har i ingen skyld i problemene

Den siste tiden har jeg hatt liten leseglede. Selv med 2 uker ferie har jeg ikke funnet den. Jeg har begynt på den ene boka etter den andre, noen har jeg fullført, minst like mange har blitt liggende. Ett fellestrekk har det vært ved alle: de engasjerte meg ikke.

Til tider gjør denne følelsen meg frustrert. En ting er om den simple boka på stranda ikke setter varige spor, det er greit nok. Andre bøker gir følelser som virkelig burde feste seg, eller historier som engasjerer. Når man som ikke bare lesehest, men en som faktisk har velgt dette som vei i livet, ikke får taket på det  kan det bli litt mørkt.

Enhver leseropplevelse preges av leseren, hennes erfaringer, tilstand og forventninger (hei Gadamer!). Derfor vil en bok aldri være den samme, hverken når vi snakker sammen eller kun i vårt eget hjerte. I tider av livet vil kanskje noen følelser gi mer gjenklang enn andre, så kanskje ville alle bøker gitt meg den samme tomheten nå. Eller kanskje ville bøker som jeg i dag bærer med meg som store leseopplevelser forblitt enda en av de påbegynte men aldri avsluttede.

Jeg har ikke funnet noen løsning. Er det det gjenkjennelige man får for kan det bli litt i overkant apatisk og følelsesløst. Eventyrlige historier ser heller ikke ut til å engasjere mer enn en episode av en amerikansk sit-com.

Heldigvis går ikke leselysten utover motivasjonen til å arbeide med formidling av litteratur. Til tider er det selvsagt irriterende å ikke få lest alt man hører om, men jeg er i en posisjon der jeg får det beste påfyllet: dyktige kolleger, inspirerende forlagskontakter og kunder som utfordrer seg selv og meg. Jeg følger aktivt med i litteraturen, selv om det må sies at det er nokså stille nå som temperaturen kryper godt over 20 gradene og hele forlags-Norge er på ferie.

Det er fortsatt sommer, bare bein og lyst til langt på kvelden, allikevel må jeg innrømme jeg også kikker mot høsten. For oss bokfolk er høsten fult av hendelser og utgivelser som gir godt med påfyll. Med nye utgivelser, skolestart og en hverdag fylt med nye utfordringer er nok plutselig leselysten tilbake uten en gang at jeg merker det. Det går ikke en dag uten at jeg blar i minst flere bøker, så snart sitter jeg nok lesende, bok etter bok.

2 kommentarer Legg til din

  1. Stine Marie sier:

    Veldig godt innlegg, og spesielt avsnittet om at enhver leseropplevelse preges av leseren og den situasjonen man er i, både fysisk og tankemessig! Det er veldig fasinerende, og jeg kjenner meg godt igjen 🙂

    Det er spesielt én bok jeg tenker på når det gjelder dette fenomenet, og det er Hjertets Fryd av Per Nilsson. Jeg tror neppe den ville grepet meg like mye i dag som når jeg leste den første gang for ørten år siden, den gangen jeg var «ung og uerfaren» og livet fremdeles lå som et blankt lerret foran meg. Men den står altså fremdeles som en favoritt, kanskje først og fremst p.g.a.minnene om følelsene den satte i sving hos meg akkurat der og da 🙂

    1. kasiopeiia sier:

      Så hyggelig, Stine Marie!
      Morsomt du trekker frem Hjertets fryd. Sitter selv med en sånn følelse for den boka! Strengt tatt er de fleste av de sterkeste leseropplevelsen litt preget av en slik frykt for at de ikke vil være like perfekte om man skulle lese de på nytt…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s