Kjærlighet og sommer

1. Første cover

William Trevor er en nokså ukjent stemme for norske lesere. Trevor ble født i 1928 og regnes for å være blant de største innen irsk fiksjon, særlig hans kortere prosa. Han har vært nominert en rekke ganger til noen av de største, britiske litteraturprisene, senest for boken jeg nå har lest Love and summer, eller Kjærlighet og sommer som den heter i Hilde Lyngs norske oversettelse.

Personlig er dette mitt første møte med denne iren, overbevist av Solum sin flotte, nye pocketutgave. For ja, jeg må innrømme det, jeg lot meg friste av den deilige, nye innpakningen. Det er morsomt å se hvordan inntrykket av en bok formes merkbart av bokens omslag. I den første, norske utgaven (1.) står boken i stil med resten av Solums utgivelser, men som en bokkjøper kan den nok fremstå en smule blass og lite interessant. Nå er grep blitt tatt, boken er ute i myke permer og omslaget reflekterer bokens tittel. (2.) Dette må jo være en perfekt bok å lese på stranda?

2. Andre cover

Som sagt, så gjort. Jeg tok med meg historien fra den lille, irske landsbyen Rathmoye inn i late sommerdager. Jeg ble kjent med Ellie, et hittebarn som på et tidspunkt har giftet seg med enkemannen hun tjente hos. Hverdagene er tilsynelatende enkle, men i det en fremmed trer inn i byen deres forandrer Ellies liv seg slik hun har kjent det til nå. Forelskelsen svulmer og ryktene svirrer. Sommeren skrider fremover og kjærligheten blir oppslukende for Ellie, men vil det vare når sommeren er på hell og hennes utvalgte skal forlate landet?

Det er en historie som forteller om frihet og kjærlighet, tradisjoner og troskap. Temaer som gir gjenklang i ethvert menneske som forholder seg til andre. Det er med andre ord ikke nybrottsarbeid Trevor har satt seg fore her, men på sitt vis gjør han noen fine skildringer av temaene.

Hele fortellingen er formidlet i et stille, enkelt språk. Det hele kler historien godt, uten at det slår meg helt i bakken. De to vi blir kjent med, Ellie og hennes forelskese Florian, er begge interessante karakterer. Hele historien er konstruert rundt den lille landsbygden Ellie bor i, så teksten betrakter også Florian som en slags skikkelse stående utenfor. Vi får allikevel tegnet tydelige bilder av begges skjebne, og kan ikke annet enn å bli glad i de.

Jeg tror det er mange som vil like denne enkle kjærlighetsfortellingene godt. men for meg passer den best på en gresset i solskinn. Jeg mener ikke enkel nødvendigvis som simpel, men som i renskåret og ukomplisert. Ingen dårlige ord i mine ører. Allikevel savner jeg en intensitet som får meg til å investere ytterligere i boken, for meg blir dette et bilde jeg titter inn på og nikker gjenkjennende til, heller enn en historie som oppsluker og engasjerer.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s