Japan: 100 år med moderne romankunst

Det begynner å bli en del år siden jeg for første gang leste japansk litteratur. Veien begynte som for de aller fleste, med Haruki Murakamis Norwegian Wood. Siden den gang er alle av hans oversatte bøker lest, slukt fortløpende ettersom dyktige oversettere har tilgjengeliggjort dem for norske lesere. Det var også på den tiden jeg var innom Outland og kjøpte tegnebøker om Manga. Dette var nok i stor grad motivert av Hayao Miyazaki sin film Chihiro og heksene. Siden den gang er også en rekke filmer fra Studio Ghibli blitt sett med stor glede!

Utover Murakami har jeg egentlig ikke lest noe særlig japansk litteratur, før nå. Det begynte i sommer med Søstrene Makioka. Dette er et japansk verk skrevet av Jun’ichiro Tanizaki som utkom i perioden 1943-48. Først i 2014 ble den tilgjengelig for oss. Dette er en omfattende historie om 3 søstre i den japanske provinsen Osaka på 30-tallet. Det er et omfattende verk som gir et interessant tidsbilde inn i en kultur langt fra det vi kjenner til her hjemme i dag. Den midterste søsterens gifteproblematikk er kjernen for de omtrent 700 sidene. Rose-Marie har skrevet flott om boka her.

bloggDa høsten kom vendte jeg tilbake til tegnede historie fra Japan, men det var langt fra det voldsomme Manga-universet jeg leste som ungdom (manga er forøvrig et misvisende ord da det egentlig kun betyr tegneserie, men jeg tror de fleste skjønner hva slags type tegninger jeg refererer til). Min fars dagbok er laget av den japanske tegneseriekunstneren Jiro Taniguchi. Han har vært aktiv i sitt hjemland siden 70-tallet, og har utforsket en rekke ulike uttrykk. For første gang er altsåen av hans bøker ute på norsk og forteller en enkel fortelling om et sobert hverdagsliv. En mann drar hjem etter 15 år i forbindelse farens død. Det hele er fortalt med enkle streker som umiddelbart formidler den japanske kulturen som preges sterkt av moral og plikt. Et annerledes men ikke mindre godt innblikk i japansk litteratur for den som er litt nysgjerrig.

Haruki Murakami har også skrevet den siste tiden. På bildet ser dere The strange library, en merkelig, liten sak, full av flotte illustrasjoner. Men, i fjor kom det også en bok på norsk, Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilgrimsår. Den er fin, men jeg falt ikke umiddelbart for den som mange av hans tidligere bøker. Det er lite magisk realisme, som er noe av det jeg liker så godt med hans forfatterskap. På merkelig vis forføres du inn i en verden der premisser skrus om, helt umerkelig, så du plutselig nikker gjenkjennende til snakkende katter og regnende fisk.

De siste dagene har jeg viet min tid til helt nylig oversatt litteratur. Merkelig vær i Tokyo er ikke så merkelig som innpakningen skal tilsi. Men, det er virkelig en bok å få med seg! Anmelderne har vist sin begeistring, den har vunnet mange priser og er oversatt til ikke mindre enn 19 språk. For også Hiromi Kawakami berører det upålitelige magiske i sin skildring av et enkelt, japansk liv marinert i sake. Det bikker forøvrig aldri over som hos Murakami, men det er noe som skurrer, på samme måte som det fabelaktige omslagsbildet. Det er så bra!

Så jeg leste den og koste meg, postet på instagram og fikk boktips i retur. Et par dager senere hadde jeg klassikeren Kokoro mellom hendene. Umiddelbart ble jeg slått av kontaktpunktene med Kawakami sin 87 år yngre bok. Sõseki Natsume regnes som forfatteren som brakte den moderne romanen til Japan, og har derfor også blitt stående som en referanse for alle de tidligere nevnte forfatterne. Foreløpig har jeg ikke lest så mye av den, men forventingene er som dere forstår store. Disse bøkene spenner seg altså fra 1914 til 2014, 100 år med utforskning av det japanske samfunnet i velskrevne, annerledes romaner.

Mye av grunnen til at vi kan nå glede oss over disse flotte bøkene er en dedikert og engasjert gjeng med oversettere. Felles for alle de norske bøkene jeg her har omtalt er at de er oversatt av en av disse to: Ika Kaminka (som også er leder i oversetterforeningen) og Magne Tørring. Med dedikasjon og engasjement har de snakket høyt om den japanske litteraturen, noe som nå vises gjennom spennende utgivelser som de overnevnte. De har forøvrig også en blogg, Yonda! Yonda!, som jeg leser med stor glede og nysgjerrighet.

Så, til aller sist vil jeg oppfordre alle nysgjerrige til å komme på førstkommende Oversatt aften, 25. februar, der nettopp Ika Kaminka skal snakke om Søstrene Makioka.

One Comment Add yours

  1. astridterese sier:

    Jeg har også lest mye Murakami, og flere japanske tegneserier. Nå gleder jeg med til Sauejakten og Dans, dans, dans som er bøkene i Mariannes Murakami lesesirkel og til Merkelig vær i Tokyo som er på vei i posten. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s