Oversatt, ikke oversett

Om hvorfor det er viktig å oversette litteratur til norsk. Og om hvordan vi ikke må la de engelske bøkene sluke vår identitet.

Mange fnyser litt av oversettelse av bøker fra språk tilgjengelig for en stor andel nordmenn, som svensk, dansk og engelsk. Allikevel selger oversatt litteratur for store summer og er meget synlig på bugnende torg og bestselgerlister. Én ting er å lese Kepler på norsk, en annen er å få lese moderne, japansk poesi. Å oversette litteratur har stor verdi, både for forlag og bokhandler, vårt språk og våre litterære erfaringer.

Litt tall til å begynne med

Oversatte bøker kan være en gullgruve for forlagene som treffer med de verdensomspennende suksessene. De som kaprer En mann ved navn Ove eller Fifty shades of Grey får sine høye oversettelseskostnader dekket mer enn én gang, for å si det pent. Det er denne suksessen alle jakter på, bøker mange lesere koser seg med, som igjen er med på å finansiere andre, mindre innbringende prosjekter. Men det er ikke bare forlagene som lever godt av oversatte bestselgere. Forleggerforeningens bransjetall for 2014 viser at oversatt skjønnlitteratur står for en omsetning i salgsleddet på hele 235 532 (i 1000), med en reduksjon på 6% siden 2013. Her må det forøvrig påpekes at dette er årets bøker, altså innbundne bøker til fullpris. Det er rimelig å anta at det også ligger en stor pot i billigboksalget, noe et raskt kikk på en tilfeldig pocket-bokliste (u26) underbygger. Her er 6 av 10 bøker oversatte, og på samme ukes nyhet-bokliste er hele 8 av 10 oversatt. I samme statistikk kan vi se at det ble omsatt for 184 581 (i 1000) av oversatte billigbøker. Dette er den største gruppa innenfor denne kategorien, med 20 000 mer enn nummer 2, norsk skjønnlitteratur.

Så langt i år viser forøvrig tall fra Bokhandlerforeningen (innkjøp til butikk) at salget av oversatt litteratur øker. I perioden januar –  juni har gruppen med oversatt skjønnlitteratur en formidabel økning på 38%, i en omsetting som totalt har 0% økning i forhold til fjoråret. Så hvor stjeler det fra? Tallene er klare: norsk skjønnlitteratur synker med 41%. Men det må sies, disse tallene er meget følsomme for bestselgerne. Store utgivelser vil drive dette kappløpet, og det er en kjensgjerning at det er mest fokus på de oversatte utgivelsene på våren, samt at fjorårets bestselgere endelig er ute i pocket, klare for feriekofferten. Antakeligvis vil ikke tallene være så langt fra hverandre når vi ser hele året under ett.

Så, hva sier disse tallene oss? Vi leser mye oversatt litteratur – og det er bra! Men spørsmålet er hvorfor, og hvorfor kan vi ikke bare lese det på engelsk?

Kulturutveksling

Verden blir stadig mindre og vi reiser stadig lengre, stadig oftere. En weekend i USA, månedsvis på reisefot i Asia eller om vi bare skulle sitte hjemme kan vi snakke med mennesker over hele verden og høre deres historier. Vi kan bli kjent med mennesker fra kulturer så langt unna vår egen vi kan forestille oss, men kan vi egentlig forstå dem? Fra mitt synspunkt er det litteraturen som kan åpne opp til det innerste og mest genuine i en kultur, enten det gjelder de små hverdagslige tingene eller de store historiske hendelsene som forandret alt.

Det aller meste jeg har lært om Japansk kultur har jeg fra Haruki Murakami. Det sies at han er blant de mer vestlige og til tider er det hele nokså virkelighetsfjernt, men det kjennes ut som om jeg, gjennom hans skildring av unge frustrerte menn, har blitt kjent med det japanske sinnet på sitt vis. Det føles ekte – men hva vet vel jeg, som aldri har vært der? Jeg har også vært på Cuba, gjennom bøker som Den skitne Havanna trilogien til Pedro Juan Gutierrez. Det er mange år siden jeg leste den, men fremdeles sitter den sitrende, kroppslige skildringen av et land fra en annen tid i kroppen.

Litteraturen lar oss også gjenoppleve historiske hendelser som bombingen av Berlin, folkemordet i Rwanda eller den amerikanske slavetiden. Vi kan lære mye av disse historiene skildret gjennom fiktive karakterer i en litterær innpakning. Ja, for noen av oss fungerer det faktisk bedre enn tunge historiebøker fullstappet med tall og kalde fakta. Jeg vil leve meg gjennom hendelsene sammen disse menneskene, kjenne klumpen i magen eller tårene som triller. Skjønnlitteratur opphever skillet mellom meg som leser og hendelsene som skildres, enten det er et japansk måltid med shabushabu av blekksprut eller sashimi av abalone og store mengder sake (Merkelig vær i Tokyo, Hiromi Kawakami) eller hvordan den finske borgerkrigens tilbakelagte hendelser plutselig banker på døra (Svik 1938, Kjell Westö).

Formidleren – oversetteren

Én av grunnene til at jeg har lest en god del japansk litteratur er gode formidlere. Oversetterne av Haruki Murakami, Ika Kaminka og Magne Tørring, har jobbet aktivt for synlighet. Deres siste tilskudd til dette er den fabelaktige bloggen Yonda! Yonda! (som jeg tidligere har skrevet om i innlegget om japansk litteratur) Å ha interesserte, engasjerte og aktive oversettere er alfa omega for å nå gjennom lydmuren. Det utgis omtrent like mange norske som oversatte bøker årlig, men der de norske bøkene har en overlegen fordel for synlighet: forfatteren.

En gjennomsnittlig interessert leser kjenner kanskje ikke til mange oversettere, om noen, men internt i bransjen er oversetterne tydelige stemmer for å synliggjøre utenlandske forfatterskap. Til tross for gode arrangementer som Oversatt aften til Oversetterforeningen, er oversetteren nokså irrelevant for «folk flest». Allikevel er deres arbeid uvurderlig, ikke bare fordi de oversetter og på den måten tilgjengeliggjør  litteraturen, men også på grunn av deres kjennskap til landet de oversetter fra og vår kultur. Oversetterne spiller ofte en stor rolle i hvilke bøker som blir oversatt. De sitter på en kunnskap få andre har om hva som beveger seg i andre lands litterære sfære og kan derfor formidle dette videre til forlagene.

Du har også andre varianter som f.eks. poesiserien som er utgitt på Forlaget Oktober i nesten 20 år. Disse utgivelsene er plukket ut og kommentert av Rune Christiansen, en ukjent stemme for de fleste frem til hans gjennombruddsroman Ensomheten i Lydia Ernemanns liv i vinter. Dette er en serie viktig for litteratur-Norge, forfatterspirer og utviklingen av det norske språk. Et relativt usynlig arbeid, men formidlingen til den interesserte kretsen skal ikke undergraves.

Språk er identitet

Å oversette er å omskape noe fra ett språk til et annet. Det kan gjøres på mange måter, og for hver eneste setning er det mange hensyn og valg som må tas. Det skal tas hensyn til begge kulturer, og noen ganger må man skape noe helt nytt. Å oversette for eksempel filosofiske primærtekster fra Platon og Aristoteles er viktig for å utvikle vårt språk til å beskrive det de diskuterer og skildrer. For tanker og erfaringer fraværende i vår egen kultur trenger vi også et eget språk, særlig nå som verden er blitt så liten som den er.

Å ha ord for alle erfaringer i sitt eget språk er viktig for å skape kultur og identitet. Det er derfor viktig å tilgjengeliggjøre alle typer erfaringer i vårt språk, uansett om vi kan lese originalen eller ikke. Det er også vesentlig for demokratisering av lesing og litteratur, da det skal være tilgjengelig uavhengig om du kan andre språk eller ikke. Det tas også ulike grep av ulike oversettere til ulike tider, så å oppdatere eller utgi i nyoversettelser er også riktig.

***

Når det kommer til stykket handler litteratur om identitet. Hvem er de, hvem er vi? Hva har vi felles og hvilke forskjeller er det? Å kunne lese, erfare og diskutere dette med vårt eget språk er helt essensielt, så selv om kanskje ikke En mann ved navn Ove tilfører de store livsrefleksjonene men en god lesestund, er også det viktig å oversette. Samme forlag (Cappelen Damm) kom f.eks. nylig ut med Roberto Bolaño sin 2666. Dette er sentral chilensk litteratur, ekstremt kostbar å oversette og med lave salgstall, men allikevel skal også den ut på norsk. Å lese dette i (knall)gode oversettelser til engelsk er ikke det samme. Norske oversettelser er viktig, både for å lære mer om oss selv og alle kulturene vi deler denne kloden med.

*

Bransjestatistikkene omtalt i teksten er hentet fra Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen og kan finnes på deres nettsider.

One Comment Add yours

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s