Saklig start på året

educationheadNytt år gir en anledning for å tenke litt over tingenes tilstand. Er jeg fornøyd med hva jeg gjør? Er det noe jeg vil gjøre mer eller mindre av? Er det noe jeg gjerne skulle gjort, men ikke gjør? Slike tanker har vekket et ønske i meg, og det er å lese mer sakprosa. Med bøker som Havboka, eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et et stort hav gjennom fire årstider og H for Hauk ferskt i minne vil jeg ha mer. Jeg vil bli klokere, la meg begeistre og overraske – slik bemerkelsesverdig mange podcaster har klart å gjøre i løpet av året som gikk. Nå er det på tide og sette seg ned med bøkene som forteller lignende historier, og ikke la meg skremme av den noen ganger tørre innpakningen.

Saklig er derfor et nytt prosjekt jeg nå ønsker å sette i gang. Minst en sakprosa bok skal leses i måneden – og fortelles om videre til dere her på bloggen. Jeg vil også fortelle om månedens nye sakprosautgivelser som jeg synes ser spennende ut. Det blir nok lite selvhjelp, håndarbeid og personlige tragedier men heller mer natur, kultur og historie fortalt med driv (forhåpentligvis!). Og allerede nå, før jeg egentlig vet hva som kommer, er lista over titler jeg er nysgjerrig på lang. Etter en runde hos forlagene tipper jeg den minst dobler seg. Her er noen jeg har forventninger til:

Historier fra norske virkeligheter : Plots fortellende journalistikk av flere (Pax forlag)
Hverdagsliv under krigen
 av Guri Hjeltnes (Kagge forlag)
Litteratur og digitalisering av Øyvind Prytz (Spartacus forlag)
Melk: en romodyssé
 av Tore Stavlund (Cappelen Damm)
Mitt liv med humler av Dave Goulson (Forlaget Press)
Naturen er hellig: klimakatastrofe og religion av Jens André Herbener (Flux forlag)
Sauebonden av James Rebanks (Forlaget Press)

Sakprosaen er ofte lite synlig, om den ikke er oppsiktsvekkende provoserende eller et herlig unntak som allerede nevnte Strøksnes. Men, det skrives jo like variert sakprosa (om ikke mer!) som det gjøres skjønnlitteratur. Å oppdage den er derimot ikke like lett. Hver gang jeg leser magasinet Prosa blir jeg glad – men jeg tror ikke det er så mange andre som leser det. Jeg håper mitt prosjekt kan være med på å gjøre flere folk nysgjerrige, og om du leser én sakprosabok du ikke hadde planlagt blir jeg fornøyd. Vi går et fantasiløst godt år i møte – det føler jeg meg sikker på!

One Comment Add yours

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s