Musikk er identitet: Christelle Ravneberget

I Bokvennen Litterært Magasin Nr. 4, 2015 var temaet musikk. Som medlem av redaksjonsrådet fikk jeg bidra med en tekst der jeg snakket med tre kvinnelige debutanter som alle har gitt musikken mye plass i deres første bok. Bladet er fortsatt i salg, men jeg vil fremover dele disse tre intervjuene med dere. Her er tredje del:

Christelle Ravneberget

Foto: Niklas Lello

Foto: Niklas Lello

– For meg er musikk alt, er det første Christelle Ravneberget forteller meg. At debutboken hennes er sterkt preget av nettopp musikk er derfor kanskje ikke så rart. Den er full av referanser og låtlinjer, tempoet høyt og plottet mørkt.

Helt siden forfatteren fikk sin første gitar som tolvåring har hun vært musikkgæren. I hennes debutbok skinner dette gjennom fra første til siste side. Musikken er der for å skisse opp miljøet rundt karakterene og konkrete låter skaper stemning.

I Jeg gidder ikke leve uten deg møter vi Annabel og Christian. Hun er kunstner, han er musiker. De forelsker seg umiddelbart og lidenskapelig, men klarer allikevel aldri å finne sammen. Fortellingen har et høyt tempo og mye lidenskap, som gir seg utslag i både frieri og slagsmål. Det hele utspiller seg over en lang tid, men ikke på så mange sider.
– Hele prosjektet begynte med mange ulike skriblerier jeg hadde, men som jeg ikke visste hva jeg skulle med, forteller Ravneberget. Jeg tenkte det var dikt, men det fikk jeg beskjed om at det i alle fall ikke var.
I 2010 begynte hun på Westerdals, en høyskole for de kreative fagene, der hun fant sin form og klarte å samle det hele til én historie.
– Å jobbe med redaktøren min var både en stor glede og nådeløs behandling av teksten, minnes hun. Hun ønsket jeg skulle kutte masse og begynne langt uti handlingen. Jeg var motvillig, men etter to år endte vi der og det er jeg fornøyd med.
For Ravneberget har skrivingen vært en givende prosess, og hun føler det er en god tid å være et skrivende menneske i. Hun har mange prosjekter i lufta på en gang, og spiller i flere band, selv om tiden ikke alltid strekker til. Å sette merkelappen «forfatter» på seg selv synes hun er virkelighetsfjernt.
– Jeg liker å skrive, liker å spille. Jeg liker å male og å være sammen med sønnen min. Ingenting er forandret etter at boka kom, jeg føler meg ikke annerledes, sier debutanten, som allikevel håper å kunne bli en flerboksforfatter i fremtiden.
– Forfatterens tid som en som sitter å skriver i et lukket rom med utsikt over havet, den er kanskje forbi, undrer hun. Heldigvis.
For Ravneberget er ikke skrivingen bare en ensom prosess. Hun skriver gjerne ute blant folk, på bar eller på biblioteket og snakker mye med menneskene rundt seg underveis. Er karakterene noe folk vil kjenne seg igjen i?

Selv om skriveprosessen er ganske annerledes enn å snekre sammen en låt, bærer Ravnebergets bok preg av flere likheter. I tillegg til at boka har et høyt tempo, et kort og repeterende språk har hun hatt komposisjonen til ei låt i bakhodet. Ulike instrumenter føres inn før det hele er i gang og det veksles mellom refreng og vers, der noe av dramatisk avsløres. Bridgen tar oss ut på en uventet omvei, før vi er tilbake i det kjente og refrenget går et par runder til før det brått er slutt.
– Jeg håper ikke folk faller av, selv om de ikke kjenner referansene, sier Ravneberget. Jeg håper leserne blir nysgjerrig på musikken og kanskje søker opp noe av den underveis. Jeg ønsker å skrive for alle, og for meg er vanskelige ting og store tanker enklere å løse eller lettere å tenke hvis det brytes ned i mindre biter. Og dette handler jo om store ting; livet og kjærligheten.
Boka er hverken lang eller tung i språket, noe hun helt bevisst har valgt under skrivinga.Ravneberget bokcover
– Jeg blir provosert over bøker som virker skrevet med fremmedordbok, fortsetter hun. Bøker som får meg til å føle meg uintelligent. Og jeg tror ikke man nødvendigvis trenger så mange detaljer for å skildre et miljø. Gir man færre føringer av hvordan ting ser ut får leseren mer rom til å bruke sin egen fantasi.

Og nettopp fantasi er noe det virker som om Ravneberget har mye av. Gikk det litt trått med skrivingen kunne hun ta frem gitaren og lage en låt.
– Idéelt skulle det også fulgt med en cd, forteller hun. Jeg skulle også gjerne malt et bilde til, men så tar hverdagen over.
Så selv om det finnes et slags soundtrack til boka forfatteren selv har laget, får vi lesere komme i stemning med bokas egen spilleliste på Spotify eller forfatterens selvkomponerte boktrailer på Youtube.

Ravneberget har nærmet seg livet som forfatter på samme måte som hun har lært i musikkmiljøet:
– Jeg har lært av mennene: forsyn deg av kaka og la deg flyte på bølgen så lenge det går.
Den nokså ferske moren er klar for å gripe alle mulighetene som den nye tilværelsen har gitt. Få ting virker mer forlokkende enn nye mennesker og åpne scener etter en lang tid med våkenetter.
– Hvordan skal man ellers leve, undrer hun, om man ikke skal ha det gøy å gripe alle mulighetene?

Soundtrack

 Jeg gidder ikke leve uten deg

The spy – The Doors
Set free – Velvet Underground
Lonely – Alan Vega

Christelle Ravneberget (f. 1983) er tekstforfatter og mamma. Hun har bakgrunn fra Westerdals og har alltid flere bandprosjekter gående samtidig. Aschehoug forlag gav ut hennes debutroman Jeg gidder ikke leve uten deg (2015).

Teksten ble først publisert i Bokvennen Litterært Magasin 04.2015

One Comment Add yours

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s