Se og les

seoglestopp

Sist uke var jeg i  Bergen på Se og les, en konferanse om barne- og ungdomslitteratur arrangert av Bergen bibliotek. Programmet var tett fylt av mange ulike tilnærminger til temaet, noe mer interessant enn andre. Jeg ønsker å dele noe av de tankene jeg gjorde meg om noen av temaene som var oppe.

Bildebøker

De aller fleste bildebøker som gis ut får merkelappen 3-5 år. De havner altså i hylla for småbarn, med bøker som Karsten og Petra eller Kaptein Sabeltann. Noen ganger er det riktig, men vel så ofte (kanskje) blir det mer begrensende enn hva vi er tjent med. Mange bildebøker er kunstverk, og flere tar opp tematikk som kan gå langt over hodet på en liten fireåring. I Bergen var fokuset på å få ungdom til å plukke opp disse bøkene. Det er kult!

Agnes-Margrethe Bjorvand, Hilde Kramer og Ingvild Bræin hadde plukket ut tre ulike bildebøker som ikke har fått merkelappen «for ungdommen» påskrevet, men argumenterte sterkt for hvilke verdier ungdom også kan finne i disse. Og spør du meg er dette virkelig bøker som fortjener å bli løftet frem oftere. Med en nærmest språktomt uttrykk formidler bildeboka store følelser. Ett av eksemplene på dette var Krokodille i treet, en tilsynelatende enkel, morsom bok som egner seg for småbarn. (Ja selv ble jeg så begeistret for den grønne boka at jeg gav den i gave til min nevø på 4 som fylte år i helgen) Men det finnes mer her, som også ungdom er opptatt av. Utenforskap, utforskertrang og humor.

Å lese bilder er det lite fokus på i disse litterære kretser, men her synes jeg de klarte det på en fruktbar måte. Jeg kom inspirert hjem med store ambisjoner om å gjøre helt om på ungdomsavdelingen i butikken der jeg jobber – og bryte ut av de strenge rammene som så ofte er de enkleste å lene seg på. Men ungdom, som i i veldig stor grad i dag også kommuniserer gjennom det billedlige språket bør da virkelig være åpne for opplevelsene bildebøkene bærer på; vi er bare nødt til å fortelle dem om det!

Grenseoverskridelser

Ta bildespråket på alvor, sa Lene Ask da hun startet dag to av konferansen sammen med Simon Stranger. De hadde hvert sitt essays som begge gjorde sterkt inntrykk. Vidt forskjellige temaer og uttrykk hadde de valgt for sine innlegg, men de var begge knyttet til litteraturen som grenseoverskridelse. Og for Ask, som i utgangspunktet er fotograf og har blant annet jobbet både som illustratør og med tegneserier var det nettopp grensene mellom skrift og bilder. De har begge hver sine språk, og vi er nødt til å ta begge på alvor. Ikke én av redaktørene hun kjente til som jobber med bildebøker har billedfaglig bakgrunn. Det utsagnet første med seg megetsigende,e ettertenksomme blikk gjennom hele salen.

Simon Stranger kjenner vi for sin trilogi bestående av Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes der han beskriver nettopp de grenseløses liv. Gjennom sine bøker gir han liv til disse livene, og lar oss tre inn i dem for en stund. En liten stund kan vi kjenne på hvordan det kunne ha vært, og hvor heldige er. For vi kan tre inn i historien, men også velge når som helst å legge den fra oss. Slik er det ikke for alle menneskene som kjemper for sitt hverdagslige liv hver eneste dag verden over.

Kulturmøtene

Kanskje man kan kalle det kulturutveksling – eller kanskje ikke – for når har noe blitt en del av vår kultur? Hvor lang tid må det ha gått, eller hvor mange må ha gjort det, før vi kan kalle det vårt? Kalle det norsk? Det er et faktum at vi lever i en hverdag med folk med mange ulike kulturelle bakgrunner, og noen med mer dramatisk bagasje enn de som er født og oppvokst i Norge. Men også hele dette spennet av såkalt fremmedkultur er en del av Norge i dag, og i så måte hører det hjemme også i litteraturen. Det har blitt etterspurt, og i Bergen var fire forfattere med flerkulturell bakgrunn samlet. Temaet var nettopp dette standpunktet, men samtalen viste at det kanskje handler om noe annet.

Dagens ungdom er kosmopolitter, sa Neha Naveen, og fortsatte: religion og opphavsland er bare noen av mulige identiteter. For selv om dette var fire forfattere med ulike religioner og ulike land på sin «merkelapp» har de også noe alle til felles; de lever i og skriver om den norske virkeligheten. De skildrer forøvrig alle nokså urbane fenomener, og alle befinner de seg i hovedstaden. Og kanskje er det sånn, at dette kun er en realitet her i byen foreløpig. Men slik verden er blitt er det bare snakk om tid før vi alle venner oss til at folk har det mer ulikt hjemme enn hva vi er vant med. Å gi rom for disse skildringene, er viktig, like viktig som det er å skildre nettmobbing eller kroppspresset mediene skaper i dagens samfunn. Ikke fordi vi skal «kvotere» det inn, men fordi det er sånn samfunnet ser ut. At ungdommen neppe plukker opp disse bøkene fordi de skal lese noe «fremmedkulturelt» kan vi leve godt med, men at de kjenner igjen virkeligheten der ungdom forelsker seg, blir svikta eller føler seg utenfor. Det må være relevant og spennende, så får det være om de har den ene eller andre hudfargen eller religionen.

Formidling

Alt vi bokelskere vil er at flere skal lese alle disse bøkene vi er så glad i. Det var derfor ikke overraskende at salen var full under foredraget om formidling. Nina Aalstad, kraften bak blant annet Ubok, er en dreven formidler. Hun gav oss sine knep som gjør det mulig å være både effektfull, forståelig og til og med inspirerende.  Til høsten kommer boka Les meg – en håndbok i litteraturformidling som Nina er redaktør for. Her skriver mange ulike formidlere om sine knep ute i den virkelig verden. Hele oppskriften kommer derfor ikke her, men det er egentlig så latterlig enkelt som Nina en gang fikk presentert på salgskurs i salg av rengjøringsmaskiner: 1. Selg produktet til deg selv. 2. Selg deg selv til kunden. 3 Selg produktet til kunden. Så lett, men allikevel så vanskelig! Men alle de 10 gode, håndgripelige triksene kommer altså i boka, og klarer du ikke vente kan jeg tipse om at du også får gode råd i Aschehoug sitt magasin der Ubok har slått seg stort opp med oppskriften på hvordan du får dine ungdom til å lese!

Sist men ikke minst må jeg også skryte av at jeg hadde en skikkelig hyggelig prat med Gro Dahle i løpet av disse dagene. Vi snakket om boka Megzilla, mensen og gleden over å lese. Det kan du lese på Ubok til helgen.


3 kommentarer Legg til din

  1. Kristin sier:

    Hørtes ut som konferansen var interessant. 🙂

  2. Dette var utrolig interessant med et lite innblikk inni konferansen, Nora. Tusen takk for at du formidler opplevelsen og noe av innholdet til oss som ikke var tilstede.

    Lene Ask sin «Kjære Richard» satt forøvrig spor i meg, da jeg leste den. Stille, men hardtslående. Så ulikt den tiden de fleste av oss hjemme befinner oss i, likevel er det fortsatt mennesker i dag som har en barndom som ligner Richards.

  3. *Det var, ikke dette var 😉

    Antar innholdet i kommentaren ikke ble helt uklart selv om jeg innledet med feil ordvalg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s