Bokblogg – en dreining rundt egen akse

Hva innebærer det egentlig å skrive en bokblogg, og hva vil jeg med min? Den siste tiden har jeg tenkt en del på hva det vil si å skrive en bokblogg. Det er flere grunner til det, blant annet jeg nylig rundet 6 år her på siden. Men tankene har altså flydd: hva er en bokblogg? Hvem er bokbloggere? Hva eller hvem definerer en bokblogg? Hvorfor er det riktig at også bokbloggere er synlige i den offentlige samtalen om bøker? Hva er grunnen til at jeg skriver denne bloggen? Hva vil jeg? Spørsmålene er altså mange og åpenbart viktig å reflektere rundt. Svarene derimot er neppe like enkle å finne frem til.

Litteraturkritikk

Mye av kritikken mot bokbloggere har kommet fra den etablerte kanten av litteratur-Norge. Litteraturkritikere har vært krasse i sin omtale av bloggere som beveger seg inn på deres domene uten utdannelse, objektivitet eller en redaktør i ryggen. I noen tilfeller er nok det tilfellet ja, men det finnes jo også mye kunnskap der ute. Dette synet har nok blitt nyansert de siste årene, men fremdeles er bloggere i stor grad oppfattet som noen stående utenfor.

For meg er forøvrig jakten på objektivitet ikke interessant i min bokblogg. En blogg er jo nettopp en personlig ytring om de temaer jeg er opptatt av formidlet med utgangspunkt i min erfaring. Mye har endret seg i løpet av de seks årene jeg har skrevet denne bloggen, både i den offentlige samtalen og i mitt liv og hode. Ja, jeg har vel skrevet mye av det som ligner tradisjonell litteraturkritikk med nokså lite tyngde. Det er mye synsing, og mange tekster jeg i dag ser som svært lite interessant. Allikevel har det vært en god ting for meg, både som skrive- og lesetrening, en øvelse på å fortolke og formidle og et sted å bearbeide det jeg har lest. Siden jeg den siste tiden har gjort mye mindre av dette, helt bevisst, merker jeg også at disse innleggene har plantet bøkene dypere i meg enn hva de som ikke skrives om blir. Man er nødt til å reflektere over hva man har lest, om forfatteren leverte og hva en selv følte om opplevelsen.

Så, truer bokbloggere den etablerte litteraturkritikken eller de som jobber med dem? For mange bokbloggere er nok litteraturkritikken en enkel mal å rette seg etter som et utgangspunkt. Fra min erfaring er det forøvrig bare et springbrett for å finne sin måte å formidle litteratur på. Noen ønsker sikkert å skrive krass litteraturkritikk som noen kanskje føler seg truet av (særlig nå i disse tider der det blir mindre av både jobbtilbud og penger), men på min blogg ønsker jeg ikke å ha fokus på det fremover.

Salgsplakat

Den personlige lesegleden ligger til grunn for at jeg skriver denne bloggen, og det er også på den måten utvalget blir gjort. Hvilke bøker jeg leser og omtaler, hvilke temaer som tas opp eller hvilke forfattere jeg snakker med, alt plukkes ut fra min subjektive smak. Det er alt et uttrykk for hva jeg synes er interessant i litteraturen, og tror kanskje flere kan ha glede av å lese om. Det er forøvrig ikke sånn at jeg står isolert utenfor og plukker opp ting kun ut fra egen fantasi. Jeg er så til de grader involvert i litteraturbransjen at noen sikkert mener jeg ikke bør kunne skrive en blogg som dette, men hvem er nå ikke det i denne bransjen?

Norsk bokbransje er en liten gjeng som bytter mellom ulike roller og som er rimelig forsiktige med å tråkke hverandre på tærne. Alle kjenner alle, og alle vil, tilsynelatende, alle det aller beste. Her i hovedstaden kan man gå på et hvilket som helst litteraturarrangement og man er sikker på å møte et kjent fjes eller tre. Da er man aldri nøytral. Og det er også noe av det jeg liker med litteratur-Norge: tersklene er lave og forskjellene små.

Forlagene er blant dem som har sett potensiale i bokbloggerne siden dag én (eller i alle fall dag hundre), og det har flere vært kritiske til. Og ja, jeg ser at det kan oppstå problemer, og  til tider kan man lure om vi bokbloggere bare er nyttige idioter for dem. Ulike forlag har nærmet seg bloggerne på ulikt vis, med større eller mindre hell. De som behandler oss likt som presse har nok falt i best jord hos meg, og lite er så spennende som å se en bok fly over alle kanaler, enten det er i aviser eller på blogger. Noe av styrken for bokbloggerne er jo nettopp at vi kan velge å gi oppmerksomhet til hvilken bok man ønsker, og ikke trenger å bry seg om hverken aktualitet, viktighet eller andre bestillinger.

Oppslagsverk

Å kunne velge fritt gir rom for mye. Jeg tror vi bør våge mer, og forsøke å bli mer annerledes enn vi er i dag. De fleste blogger, inkludert min egen, er for tett på vanlig litteraturomtale som vi kjenner den fra pressen. Dette formatet gir oss muligheten til å gjøre akkurat som vi vil, men kanskje gjør så vide muligheter at oppfinnsomheten går litt i stå.

En enkel måte å gjøre noe nytt er jo å velge andre bøker. Styre unna de som er i avisene, styre unna de store snakkisene i sosiale medier. Man kan jo si at det blir litt påtatt, men når jeg ser hvor mye litteratur som kommer hvert eneste år, for ikke å snakke om de som allerede er utgitt og står og støver på bibliotekene, bør mulighetene være store. Jeg er av den oppfatning at det utgis for mange bøker (i alle fall i stive permer fra etablerte forlag) her til lands, og at det i så måte ikke er alle bøker som er hverken like gode eller like interessante. Allikevel er det jo nettopp her noe av bøkenes magi også ligger – det finnes virkelig noe for alle.

Og nettopp det, å være et sted å oppdage sin litteratur, er bokbloggens styrke. På min blogg vil det alltid være bøker plukket ut etter min smak, lest med min leseglede, på et eller annet vis. Den er særdeles subjektiv og personlig, men kan allikevel angå andre. Andre bloggere har sitt personlige utvalg som antakeligvis appellerer til helt andre lesere. Det er både gøy og viktig!

For mange er også bokbloggere en kilde til kunnskap. På min blogg ser jeg at innlegg relevant til skoletemaer som novelleanalyse og det utvidede tekstbegrepet får daglige treff. Om de finner det de leter er jeg mer i tvil om. Andre som oppsøker bokblogger stadig er forfatterne selv. Å bli sett av noen i en hverdag der kampen om synlighet stadig blir tøffere gir stor verdi for de «smalere» forfatterne. Nei, jeg gjør det ikke for forfatteren, men om jeg kan være det ene stedet en god bok får oppmerksomhet er det hyggelig om forfatteren finner glede i det óg.

Å skrive en bokblogg er med andre ord for meg knyttet til min personlige lese- og skriveglede. Jeg ønsker selvsagt at det skal bli lest, eller så kunne jeg jo latt være å publisere det. Svarene på alle spørsmålene er som sagt diffuse, men jeg håper jeg videre fremover vil vise gjennom ulike innlegg hva jeg vil og hvorfor jeg mener vi bokbloggere også er relevante i bok-Norge.

4 Comments Add yours

  1. Elida sier:

    Bra skrevet, Nora! Eg er meget samd i at einkvar bokblogger må finne sin «nisje» og lese og skrive om det som interesserer dei. Om lesere vil ha det siste nye innan norsk samtidslitteratur så må dei styre unna min blogg, akkurat nå går det mest i Bookerpris og Roald Dahl 😉

  2. Ina sier:

    Jeg leser alle sjangre, men hovedvekt i min bokblogg er horror, og psykologiske thrillere. Jeg leser andre sjangere ved siden av og mine meninger er alltid ærlige. Ærlighet er hovedvekten av min blogg:) Og jeg leser de bøkene jeg vil lese, samme om de er populære eller ikke. Leser både kjente og ukjente bøker, og liker å blande det gamle med nytt. Har funnet ut at de bøkene som er populære og godt likt, er som regel bøker jeg ikke liker. Jeg blir ikke forelsket i bøker som er godt likt:) Det fine med bokblogg er at man er sin egen sjef og bestemmer selv hva man vil lese:)

  3. Fint innlegg, Nora! Kjenner meg igjen i det du skriver, når jeg begynte å blogge for litt over 4 år siden følte jeg at jeg måtte lese det «alle andre» leste- mens jeg nå opplever nesten det motsatte -om mange leser en bok så velger jeg heller å utsette å lese akkurat den boken. Nå har jeg fått sansen for litt eldre bøker og har tatt for meg både 1001-listen og booker.

    Og nettopp det at man kan skrive om akkurat de bøkene man vil uavhengig om det er siste nytt eller ikke, er litt av sjarmen med det å blogge om bøker 🙂

  4. Randi sier:

    Takk for et interessant innlegg! Jeg har også blogget noen år, og kan nok se at innleggene mine har endret karakter fra å være nærmest dissekerende til å bli enklere og mer positive; man kan si at rollen som formidler med tiden kjentes viktigere enn rollen som kritiker?
    Jeg synes også det er viktig å trekke fram utgivelser som ikke får mest blest i media, samt sette et kritisk blikk på bestselgerne, om man velger å omtale disse.
    Det er fint om bokbloggere er fri og uavhengige, men jeg tror ikke alle er det, enten det er bevisst eller ubevisst. Det kan være fristende å være ekstra positiv overfor noen forlag og forfattere, dersom man kan ha noe å tjene på det. (Goodwill i forhold til egne (potensielle) utgivelser, bli sitert i forbindelse med forlagets markedsføring etc.)
    Forlagene tror jeg først og fremst ser positivt på bokbloggere fordi bloggerne kan stå for et mer alminnelig, «folkelig» syn på litteratur; være mer representativt for lesergruppa de søker å nå, og dermed være som et barometer for hva som kan selge godt. Og så ønsker de selvfølgelig å være på lag med oss i markedsføringsøyemed. Bokbloggene leses, og forlagene ser nok verdien i at bøkene blir omtalt, enten de får positiv eller negativ omtale. Å ikke bli sett må være det verste, det man for enhver pris søker å unngå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s