Festivalliv: en rapport

Fem dager i mai ble i sin helhet viet litteraturen. Lillehammer var fylt med forfattere, forlagsfolk, kritikere og helt vanlige lesere. Programmet på årets festival var tettpakket og variert, med noen høydepunkter. Etter å ha latt det synke inn sitter jeg igjen med minner om engasjerte forfattere, en deilig mestringsfølelse og om mulig enda flere spørsmål til denne bransjen jeg har begitt meg inn i.

I løpet av de dagene jeg var på Lillehammer fikk jeg med meg 22 arrangementer. Flere av høydepunktene var arrangert av foreninger som Oversetterforeningen og Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening. Her var det stor variasjon i deltakerne, men allikevel en tydelig bevissthet i programmeringen – selv om noen på scenen nærmest unnskyldte at de var der (slutt med det!). Her delte folk som Morten Strøksnes, David Mitchell, Stian Omland og Geir Gulliksen noen av sine tanker. Strøknes var noen av de som brakte et spennende tema på bane, synes jeg. Hvilke muligheter finnes for sakprosaen? var spørsmålet han forsøkte å besvare, med utgangspunkt i hans komplekse Havboka.
Sakprosa har akkurat de samme mulighetene, de samme verktøyene, som all annen litteratur, inkludert skjønnlitteraturen ble det hevdet fra talerstolen. Han var for øvrig åpen om at ikke alle benyttet seg av de mulighetene, men om man stoler på historien man har, våger å bruke litt «utradisjonelle» verktøy og lar leseren bli med på innsiden av historien er sjansen stor for å lykkes. Da spørsmålet kom fra salen om han hadde noen konkrete forbilder svarte han nei, dessverre. Jeg vet det er flere enn meg som så gjerne skulle lest flere bøker av den typen han klarer å skrive!

IMG_20160528_220700

Det andre sakprosaforedraget jeg fikk med meg var med Geir Gulliksen og Marit Eikemo som snakket om essayet. Det er en spennende sjanger som jeg ærlig talt forholder meg lite til. Jeg har lenge hatt lyst til å lese Gulliksens essaysamling som kom for et par år siden, men så langt har jeg ikke kommet. Dette kan kanskje bli et lite spark i rumpa? For hva kan vi få ut av å lese et essay; jo, det er tanker om verden – som kanskje ikke alltid er så synlig andre steder i samfunnet. Et eksempel på dette er noe av essayistikken til Gulliksen som omhandler kjønnsroller. Som han selv sa da han ble spurt om å fortelle om det: Jeg skrev det jo nettopp fordi det er vanskelig å snakke om. Han er virkelig en fin type!

En litteraturfestival er jo ikke bare et forum for de store spørsmålene om hva litteratur er og hva den skal gjøre med oss. Det er også et sted for å møte folk, både gamle og nye bekjentskap, inkludert forfattere. Å få en kikk bak fasaden til forfatteren som har rørt deg til tårer, eller som får deg til å lese saktere og saktere for ikke å bli ferdig er jo gøy! Noen av forfatterne jeg fikk med meg var Linn Ullmann, Alexandra Kleeman, Tomas Espedal, Beate Grimsrud og Maja Lunde. Det var for øvrig én som fikk litt ekstra plass i hjertet mitt – David Mitchell! Jeg visste jo at han fantes og at han har skrevet anerkjente bøker. Men, for en kar! Han har nå rykket høyt opp på leselista mi. (jeg tar veldig gjerne imot tips om hvor jeg bør begynne her)

Helene Uri, Jan Kjærstad, meg og Bernhard Ellefsen.
Helene Uri, Jan Kjærstad, meg og Bernhard Ellefsen.

Jeg har sikkert allerede skrytt nok av det rundt omkring i sosiale medier, men jeg var selv beæret med plass i programmet under festivalen. På dag 3 satt jeg på scenen sammen med Jan Kjærstad, Bernhard Ellefsen og Helene Uri. Sammen skulle vi forsøke å besvare spørsmålet Hva er en god bok?. En umulig oppgave kan man jo si, men jeg synes vi skal ha for forsøket. Selv er jeg ikke vant med å stå på noen scene foran en fullsatt sal, men fysøren så kult det er å ha gjort det! Jeg er veldig takknemlig for muligheten og ikke minst tilliten jeg fikk fra Forfatterforeningen som inviterte meg.

Festivalen er jo for lesere, såkalt «vanlige», engasjerte lesere som gjerne vil møte forfatterne bak de bøkene vi liker så godt. Det er allikevel også et slags bransjetreff med mange representanter fra både små og store forlag og foreninger. Med det i bakhodet savner jeg litt større rom til å diskutere mer prinsipielle sider av bransjen og litteraturen, for er det en anledning til å diskutere hvordan vi forvalter vårt ansvar må jo det være der.

Et par «politiske» innlegg var det, som blant annet Sigbjørn Mostue sitt Upris-foredrag. Det fikk jeg dessverre ikke med meg, men jeg har lest om det blant annet hos NRK. Et annet punkt som var mer internt var panelet som diskuterte inndelingen av ungdomslitteratur. Skal vi kalle noe YA eller ung voksen – og hva er i så fall det? Tydelige svar er veldig vanskelig å få, men slike debatter er viktig for å drive oss fremover.

Å ta noen dager fri fra jobb og bare kose seg med litteraturen er virkelig godt påfyll av inspirasjon. Jeg håper dette innlegget har fått deg til å skjønne at neste år, i mai, vet du å dra til Lillehammer du óg!

6 Comments Add yours

  1. Stian Omland sier:

    Tusen takk for fin festivalrapport, og så fenomenalt at du ble så begeistret for David Mitchell! Han fortjener et skikkelig dypdykk, og det er heldigvis ganske så fritt fram når det gjelder hvor man begynner. Alle bøkene står fjellstøtt på egne bein og kan leses i tilfeldig rekkefølge. Men hvis jeg skal mene noe om saken, foreslår jeg at du begynner med enten debuten Ghostwritten, eller den nest ferskeste, The Bone Clocks, og så tar Cloud Atlas som nummer tre. For eksempel.
    Velkommen til Mitchells vidunderlige verden!
    Beste hilsen Stian (som oversatte CA)

    1. kasiopeiia sier:

      Takk Stian! Både for boktips og en god samtale. Ghostwritten blir med hjem fra bokhandelen!

  2. Astrid sier:

    Takk for at jeg fikk være med på deler av dette Nora! Festivalen var en oppdagelsesreise blant for meg ukjente forfattere som nå står på leselista. Forøvrig er jeg enig i din refleksjon om verdien av prinsipielle debatter. Det var inspirerende å lytte til ulike perspektiver på hva som gjør at en bok blir, eller snarere bør bli oppfattet som god. Jeg har lagt Kjærstads artikkel på leselista, — har du lenke til den? Astrid

    1. kasiopeiia sier:

      Herlig å høre Astrid! Kjærstad sitt innlegg kan leses her: https://morgenbladet.no/boker/2015/11/hva-gjor-en-roman-god

      1. Astrid sier:

        Takk Nora, den var verdt å lese og forlenget leselista! – og den ledet meg til en lesverdig omtale av din andre meddebattant Berhard Ellefsen https://morgenbladet.no/boker/2016/05/fra-aha-til-juhu

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s