Et knippe boktips

I en travel hverdag er det (åpenbart) vanskelig å få tid til å skrive blogg. På Instagram er derimot terskelen lavere, tidsbruken mindre og responsen umiddelbar. Der deler jeg derfor jevnlig mine leseopplevelser, men jeg tenkte at jeg skulle samle noen lesehøydepunkter fra de siste månedene i et fellesinnlegg her på bloggen. Her blir jo tekstene stående, i motsetning til Instagram hvor et bilde fort drukner i mengden.

argonautene

 

Argonautene av Maggie Nelson (Pelikanen)

I vinter la jeg bort Maggie Nelsons bejublede The argonauts. Jeg ble skremt av den akademiske tonen og tenkte det ble for avansert for meg. Jeg klarte allikevel ikke la være å glede meg til en norsk oversettelse og bestemte meg for å gi den en ny sjanse. Nylig forelå Pelikanen sin oversatte utgave, gjort av Anne Arneberg, og jeg forsøkte på nytt. Det er jeg svært glad for at jeg gjorde!

Maggie Nelson har selv en akademisk bakgrunn, i tillegg til at hun er poet. Hun er gift med kunstneren Harry Dodge, som også er transkjønnet. Argonautene er en utforskning av deres liv sammen, fra de tidligste møtene til de store, definerende stundene. Nelson skriver om fødsel, kjønnsskifte og død i et unikt flettverk, hvor hun forener akademia og skjønnlitteratur i en usedvanlig sakprosa. Referansene til kjønnsstudier av ulike slag er mange, men vevd inn i hennes egen tekst som gjør det lettere å slå seg til ro med det man eventuelt ikke forstår.

Boka er krevende og utfordrer leseren, og er absolutt ikke en anbefaling til de som vil ha en umiddelbar, tilgjengelig leseopplevelse. Det er forøvrig en rørende og vesentlig skildring av liv, og en bok jeg kommer til å besøke flere ganger og antakeligvis få nye ting ut av hver eneste gang. Pst! I denne episode av Eldopod snakker jeg ytterligere om Argonautene.

drunkna

De kommer att drunkna i sina mödrars tårar av Johannes Anyuru
(Nordstedts)

Teknologien holdt nesten på å gjøre så jeg gav opp denne boka, men jeg er glad det ikke skjedde. Eller, for å fortelle hele historien, jeg forsøkte å lese denne som e-bok via Storytel og noe var påfallende galt, eller så var jeg veldig dum. Med tanke på at Anyuru har fått veldig mye skryt i Sverige holdt jeg en knapp på det første. Jeg la derfor e-boka bort og kjøpte en god gammeldags papirbok. Dét ble en helt ny leseopplevelse, heldigvis!

De kommer att drunkna i sina mödrars tårar er en fortelling om et terroranslag i Sverige. Det er en krevende bok som fletter sammen både tid og flere oppfatninger av virkeligheten. Det er en slik bok som gjør dypt inntrykk, men som er vanskelig å si noe meningsfullt om, jeg låner derfor noen ord fra Aftonpostens anmelder, Jenny Högström: «Johannes Anyuru skriver som alltid på en otroligt rytmisk, lyrisk och bildrik prosa som trots det pågående våldet är fruktansvärt vacker och suggestiv.»

Anyurus bok er et vellykket litterært forsøk på å fatte vår samtid. Den gir en språklig innpakning og form som får oss til å se våre egne handlinger gjennom en ny linse. Det er en dyster fremtid forfatteren tegner opp for oss, og kan kanskje sees som en litterær, nøktern dystopi.

Jag skriver till dig som inte kommer att kunna tro att det jag berättar kan hända i Sverige. Du kommer att tro att jag ljuger eftersom du fortfarande tror att du är svensk.

leo

Leo av Bror Hagemann
(Tiden)

Tiden forlag er solide når det kommer til ny, norsk, litterær skjønnlitteratur. Jeg leser svært mye av det de utgir, allikevel har jeg ikke lest Bror Hagemann før i år. Hvorfor det ble sånn er ikke godt å si, men nå er jeg i gang og jeg har også blitt nysgjerrig på resten av hans forfatterskap.

Årets bok, Leo, er angivelig del av et større, løst litterært verk. Den kan forøvrig åpenbart leses stående støtt på egne bein, slik jeg har gjort. I boka møter vi Leo, en søtten år gammel gutt som bor på Gjøvik på 80-tallet. Han er forøvrig ikke helt som alle andre, og lever på sida av samfunnet. Sindre Hovdenakk oppsummerer fint i VG:

Leo er en psykisk og fysisk skadet gutt, misbrukt og utnyttet, redd og forvirret. Han svarer på det han blir utsatt for med enda mer vold i form av selvskading. Men han opplever også lommer av varme og menneskelig kontakt, særlig i forhold til den unge enslige moren Yvonne som han svermer sånn for.

Dette er altså ingen koselig eller behagelig bok å lese. Det er en uro som jager Leo, og den smittet over på meg.  Noen bøker vokser etter man har lest den ferdig, en kvalitet som Kjærstad så poetisk kalte etterglød. Det er en kvalitet jeg er opptatt av, og om en bok mangler det kan det være fellende for min del. Leo har forørvrig mye etterglød hos meg, og er en bok jeg stadig vender tilbake til – selv om jeg underveis i lesingen ikke nødvendigvis var fult så begeistret. Hagemann har nemlig skrevet med et ukorrekt og helt eget språk, som får det til å lugge i denne leseren. Allikevel er jo nettopp dette et av de aller mest effektive grepene for å levendegjøre Leo for oss.

dagbok

Dagbok från ditt försvinnande av Malin Lagerlöf
(Wahlström & Widstrand)

Som dere jo allerede vet er jeg svak for utrolig triste historierDagbok från ditt försvinnande er akkurat det, Malin Lagerlöfs tekster fra tiden da hennes ektemann, regissøren Daniel Lind Lagerlöf, sporløst forsvant. Fra en dag til en annen er et helt vanlig liv snudd på hodet, og alt kjent og trygt er plutselig forsvunnet. Hvordan kan man leve videre? Og hvordan klarer man å fortsette, ikke bare for sin egen del, men også for de tre barna hun var alene igjen med?

Det er tragisk, men allikevel oppleves dette som en tekst fri for sentimentalitet. Malin fremstår som en praktisk type som klarer, på sitt vis, å finne en vei fremover – slik man jo må. Vi slipper tett innpå et menneske i krise, som lar oss slippe til med en usedvanlig åpenhet. Stadig blir slike personlige historier løftet frem i samfunnet vårt, og vi fortelles hele tiden hvor viktig det er å være åpen, men jeg kan ikke forstå at det er så enkelt.

Boka er i så måte en påminnelse om hva som er verdifult, og hvordan man kan møte en stor sorg. Det er en bok om kjærlighet, som i sitt møte med døden minner oss om å leve: «Ska jag aldrig mer kunna nå dig, tala med dig, inte på något vis, någonsin?»

Ønsker du flere boktips? Følg meg på Instagram @Kasiopeiia da!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s