Årets beste bøker?

Da har dagen kommet og arbeidet skal ut i verden. I dag ble nemlig nominasjonene til Brageprisen offentliggjort. Brageprisen er en av Norges viktigste litterære priser som skal hedre gode forfatterskap og skape interesse for norsk litteratur. I år, som i fjor, har jeg sittet i juryen for skjønnlitteratur. Men nok om den saken!

Det jeg vil dele med dere er de fire nominerte, om du ikke alt har fått de med deg, og tilhørende tekster.

Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen

En familietragedie utgjør det dystre bakteppet for Rune Christiansens Fanny og mysteriet i den sørgende skogen. Ved bokens åpning mister 17 år gamle Fanny begge sine foreldre i en bilulykke og blir boende alene i huset deres i skogen. Videre følger fortelleren Fanny gjennom dager fylt med hverdagslige sysler og møter med nye mennesker som alle vil prege hennes liv. Allikevel er Christiansens bok langt fra hverdagslig. Ved hjelp av eventyrlige grep får Fannys historie nærmest mytiske dimensjoner, noe som også blir underbygget av Christiansens stemningsfulle og poetiske språk. Det er billedrikt og overskrider realismen i sin sammensmelting av gjenkjennelig hverdag og eksistensiell undring. Historiens mørke letter når forfatteren åpner Fannys liv for kjærligheten og dens uante veier. Ved å inkludere både glede og sorg side om side gjør Christiansen dette til en bok som oppleves som tett på livet. Gjennom sanselige og intuitive beskrivelser trer samtidig det eventyrlige i et hverdagslig liv frem. Fanny og mysteriet i den sørgende skogen er en kompleks roman som allikevel oppleves tilgjengelig for leseren. Fortellerens ømhet for den unge jenta berører, og man er stadig nysgjerrig på hvilken sti Christiansen fører oss langs.

Penelope er syk av Ole Robert Sunde

«Det var mørkt i portrommet, og lyset utenifra skinte under dørbladet til porten og inn i den trange glipen mellom den delen av porten som kunne åpnes og den delen som var lukket». Slik åpner Ole Robert Sundes roman om en eldre forfatter som går ut i formiddagsregnet på Bislett i Oslo for å kjøpe sushi og snus til sin døende kone. Henvisningen til Penelope, konen til Odyssevs, leder til forståelsen av romanen som et miniatyrspeilbilde av Homers Odysseen. Men der Odyssevs var borte fra Penelope i 20 år, foretar fortelleren ingen lang reise, han skal bare noen få kvartaler. Men i tankene reiser han så uendelig mye lengre. Alt fortelleren sanser og blir avbrutt av underveis, det være seg mennesker eller dyr, en vannpytt eller lukten av pizza, blir til springbrett for strømmende assosiasjoner og refleksjoner. Betraktninger som strekker seg tusener av år bakover i historien, gjennom tidene, mot samtiden og fortellerens hverdag, og omgivelsene han befinner seg i. Romanen danner et vakkert flettverk over kunnskap i et levd liv, om øyeblikkets intensitet, og om det ukjente som skal komme. Historien myldrer og sildrer, og veksler mellom å være kompleks og enkel, alvorlig og humoristisk – og også trist. Ole Robert Sunde mistet konen sin i fjor, og med det som bakteppe kan romanen også forstås som et portrett av deres samliv. For i stadig større grad påvirkes fortellerens tankestrøm av konen som ligger syk der hjemme og venter.

Penelope er syk er en mesterlig skrevet roman som framviser sanselig og språklig originalitet og eleganse, og inviterer leseren til tilstedeværelse, ettertanke og litterær nytelse.

avlang-brageprisen-logo-rc3b8d-1000x340

Tung tids tale av Olaug Nilssen

Tung tids tale er eit rørande brev til ein elska son, ein fortvila rapport frå ein utmattande kvardag og eit verknadsfullt kampskrift mot diagnosesamfunn og rigid byråkrati. Forteljaren er ei sjukemeld trebarnsmor som har sett sin førstefødte utvikle seg frå ein uvanleg oppvakt smårolling til ein autistisk, lite kommunikativ niåring som må passast på døgnet rundt. Tittelen er henta frå Haldis Moren Vesaas sitt kjende dikt frå 1945, men Nilssen legg ein ny dimensjon til oppfordringa om å gi av lukka si: Kva det kostar å vere den som skal stråle varme og løfte børa for andre – og kva det kostar å skaffe hjelpa ein sjølv treng. I eit direkte, men fortetta og rytmisk språk teiknar Olaug Nilssen opp ei rekkje slåande scener som set seg fast i lesaren. Gjentakande, monotone setningar står til sisyfosarbeidet med kvardagslege rutinar og pedagogiske metodar som gir få resultat. Andra gongar flyt orda raskt og gjenskaper den emosjonelle dramatikken som kan oppstå i basketak med ein vilter unge som berre av og til gir slik respons den utslitne mora så sårt treng. Nilssen er kompromisslaus i omtalen av sosiale tabu, som det å bli slått og biten av barnet sitt. Eller angsten for å slå tilbake. Einsemda i å merke at vener ikkje vil høyre meir om den vanskelege kvardagen. Mot denne mørke bakgrunnen glimtar det fram ei og anna magisk stund av fellesskap mellom mor og barn – men utan at lesaren får gløyme slitet som har gått føre og kjem etter. Tung tids tale er ei både rå og nyansert, kamplysten og sorgtung historie om kjærleik som krev alt ein har å gi.

The Hills av Matias Faldbakken

Det er på en ærverdig, fortsatt elegant men også slitt restaurant handlingen utspiller seg i Matias Faldbakkens roman The Hills. I sentrum står hovmesteren, som etter 13 år har full oversikt og kontroll over det meste som skjer. Det er gjennom hans blikk restauranten framstår. Men det blir snart klart at det er i enda større grad restauranten heller enn hovmesteren som er romanens egentlige hovedperson. Nærmere bestemt er restauranten en representant for en europeisk sivilisasjon som fortsatt har stilen i behold, men som også står for ei tid som er i ferd med å gå under. Restauranten The Hills representerer det gamle Europa, med sin klassiske, uforanderlige stil.  Men det er også en stil som er i ferd med å bli utfordret, ikke minst av den unge kvinnen som rydder seg rom blant de faste kundene. Romanen framstiller likevel ingen egentlig undergangsskildring, men det er som om det er i ferd med å skje en slags krakelering av både mennesker og miljøer. Restauranten framstår som en truet verden; et Europa på randen av undergangen, men fortsatt med stilen krampaktig i behold. The Hills er også en roman med mild humor, ledige eleganse, og en leken og avvæpnende nostalgi. Som helhet er det en roman som skiller seg kraftig ut ved sitt sjarmerende spill med tradisjonene. Men det kan også anes mørkere toner under overflaten, som bidrar til å gi den tilsynelatende lekende romanen både alvor og tyngde.

De resterende kategoriene og deres nominerte er som følger

Åpen klasse: lyrikk
• Kristin Berget: og når det blir lyst blir det helt fantastisk
• Jo Eggen: Ruindikt
• Cecilie Løveid: Vandreutstillinger
• Knut Ødegård: Tida er inne

Barne- og ungdomsbøker
• Helene Guåker: Sveiseblink
• Mari Kanstad Johnsen: ABC
• Hilde Matre Larsen og Mari Kanstad Johnsen (ill.): Gutt og Jente later som
• Maria Parr: Keeperen og havet

Sakprosa
• Thomas Reinertsen Berg: Verdensteater
• Ellen Støkken Dahl og Nina Brochmann: Gleden med skjeden
• Monica Kristensen: Amundsens siste reise
• Marte Spurkland: Klassen