Dikt for oss som ikke leser dikt

den

Diktet er regnes av mange som den destilerte, mest høyverdige formen for litteratur – og da kan man jo få litt mindreverdighetskomplekser om man ikke skjønner eller liker det. Selv om jeg har lest Lyrikkens liv (en «engasjert, kunnskapsrik innføring») har jeg aldri følt jeg har knekt koden. Jeg anser dikt som noe jeg ikke leser, og heller ikke forstår.

Men, det finnes heldigvis ingen regler uten unntak. Og, jeg er helt sikker på at jeg ikke er alene om ha et slikt, litt anstrengt, forhold til poesi. Derfor tenkte jeg i dag å trekke frem fire titler som jeg har lest og likt, og som er verdt å sjekke ut om man har lyst til å utfordre egne lesevaner.

edf

Døden og andre tiggere av Anne Helene Guddal

Underveis mens jeg leste Guddals dikt fikk jeg en umiddelbar trang til å dele og lese høyt. Hør på dette da, hadde jeg lyst til å fortelle de som satt på bordet ved siden av meg! De er korte, tydelige men allikevel ikke enkle. De tematiserer krig og kjærlighet uten jåleri. Bildene hun tegner trer svært sterkt for meg, og krever ikke akademiske tolkningsnøkler for å nå frem med sin mening. Her er en av mine favoritter:

Historie læres
i varmen fra et bokbål

Elevene har såre øyne
og aske i håret

tida smelter på tunga

Hjartemekanikk av Kristina Leganger Iversen

Debutboka til Kristina Leganger Iversen er kanskje ikke den enkleste av disse anbefalingene, men den går allikevel rett hjem hos meg. Det var veldig lenge siden jeg hadde lest den, men da jeg plukket opp på nytt nå forsto jeg raskt hvorfor denne har plantet seg i meg. Iversen skriver om intens kjærlighet, vanlig hverdag i tosomhet og et opprivende brudd forårsaket av en ulykke. I Hjartemekanikk står dermed hverdagslig kjekling og kjærtegn side om side med mer kliniske beskrivelser av skader, operasjoner og død.

Boka har en sammenhengende tematikk, jeg er nesten fristet til å si fortelling, som hjelper meg å lese. Her slår ikke det første diktet det neste ihjel, men de er alle sammen om å bygge opp under ett felles bilde.

Romaner av Bård Torgersen

Har du noen gang tenkt på alle bøkene du ikke rekker å lese? Vel, tenk så på alle ideene som er tenkt men som aldri noen gang vil bli skrevet! I Bård Torgersen morsomme lille diktsamling får du rast gjennom en lang rekke av ideer som kunne blitt en bok, i alle fall i teorien. Dette blir god underholdning og selvsagt også en rekke av døråpnere inn til univers kun leseren selv får besøke. Jeg er sikker på at du og jeg forestiller oss to vidt forskjellige ting når vi begge leser samme dikt – som for eksempel dette:

hovedpersonen kan gå
på vannet
men han liker best
å klatre i fjellet

Mamma, kone, slave av Linda Klakken

Linda Klakken skriver om hverdagsliv i sine dikt. Om hvordan hun traff kona si, om hvordan det er å få et barn, om hvordan det er å måtte gå på jobb hver dag. Det hun skriver om er gjenkjennelig, og ofte synes jeg hun fanger de små, fine stundene. Hun skriver også om det som er mindre rosenrødt, for det er tross alt hverdager det er flest av. Da er det godt at noen skriver om dem så vi kan kjenne oss igjen og fortsette og stadig ta en dag til.

edf

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s