Skomsvold og konversasjonsleksikonet

Denne uka slipper vi høstens første episode av Bokstabelen. Vi er klare for en ny sesong, med frisk start, bokhøst og bokhandelbesøk. Jeg tenkte derfor å dele noen tanker om en av bøkene jeg leste til episoden her i dag.

Bokhandelen Cappelens Forslag er utgangspunktet for hele episode 16, som slippes fredag 17. august. Dette er en uavhengig, uvanlig bokhandel i Oslo, som selger brukte bøker du ikke finner så mange andre steder. De har også laget to bind av sitt Konversasjonsleksikon som noen av dere antakeligvis har hørt om allerede. Til denne episoden leste vi derfor i dette, samt valgte oss ut en bok hver fra en av bidragsyterne.

Les alt om vår podcast og hør episodene her

I Cappelens Forslags konversasjonsleksikon bind II er det over åtti bidragsytere. Å skulle velge en bok burde med andre ord ikke være noe problem. Etter å ha bladd litt i leksikonet, kikket i hylla og lånt noen bøker på ebokbib, endte jeg til slutt opp med å lese Kjersti Annesdatter Skomsvolds Barnet, hennes rykende ferske bok for høsten. Det passet veldig fint, enda tettere sammenvevd enn jeg viste, med teksten jeg fant i leksikonet:

Søvn, om nettene, alt har endret seg. Jeg ligger i mørket, ser på gutten min, han er bare noen uker gammel, og han ligger der ved siden av meg i senga og stirrer på stjernene som ikke finnes. Jeg tenker igjen på sitatet jeg synes er altfor vakkert, altfor trist, på en gang. Vårt liv det er en reise i vinternattens mørke, vi speider etter stjerner, men himmelen er sort.
[…]
For før har jeg ikke likt å ligge alene i mørket, jeg har følt meg helt uten beskyttelse, og tanker som om dagen har virket ganske så harmløse, har om natta skremt vettet av meg. Jeg pleide å stå opp dersom jeg ikke fikk sove, for alle vet at det skal man gjøre, det nytter ikke å bli liggende. Man skal stå opp og spise tørre kjeks og drikke melk og lese i en kjedelig bok, selv om det er til ingen nytte. Ofte la jeg meg også på sofaen, men det går ikke lenger, det er nå helt umulig for meg å sovne i et annet rom.
Så jeg ligger i stedet og hører på snorkelydene til gutten min, ser på ham mens jeg venter på at han skal våkne. Han veiver ikke så mye med armene når han sover, gjør bare en Hitller-hilsen i ny og ne, og jeg er liksom beskyttet mot verden av en mur av snorking.
Cappelens Forslags konversasjonsleksikon, bind II, s. 161

Til tross for at jeg er veldig glad i Kjersti Annesdatter Skomsvold har jeg faktisk kun lest debutboka hennes, Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. (Her kan du lese det jeg skrev om den i 2011(!)) Den er jo fantastisk. For de av dere som ikke har lest den, gjør det. Men nå, hennes aller nyeste bok: Barnet.

dav

Denne boken forteller et jeg til et du, en mor til et barn. Det fortelles om både unnfangelse og fødsel, om håp for fremtiden og om spor fra fortiden. I tillegg til å være en sterk kjærlighetserklæring til et barn, handler det også om det å være noens barn, og å ha foreldre. Det handler også om å forelske seg og å gå inn i en tosomhet.

Noe av det som berørte meg sterkest i Skomsvolds bok er når hun skriver om å åpne seg opp for kjærligheten, og våge å gå ut av det komfortable og satse på noe som er ukjent og uforutsigbart. Hun skriver om en ensomhet som føles trygg og som det er vanskelig å bryte med, men når hun satser snus livet på hodet. Dette sitatet oppsummerer det tydelig:

Jeg har fått to barn i løpet av halvannet år, jeg er ikke treg mer, jeg var treg i trettifire år, men de siste tre årene har ting gått i et rasende tempo. Kjærligheten har gått fort, å bli en familie på tre, på fire, har gått enda fortere, bare skrivingen har gått uendelig sakte. (s. 12)

Det har kanskje gått sakte med skrivingen, men når Skomsvold endelig kommer med bok igjen er den virkelig god! Hennes setninger er finurlige, og hun er virkelig en mester i å skildre både det såre og det humoristiske.

Det er vanskelig å ikke lese Skomsvolds bøker biografisk. Hun har tidligere vært åpen om sin periode som ME-syk, og også det kommer opp her. Det er forøvrig en annen fortelling som blir fortalt her som noen anmeldere har problematisert. Biografisk eller ei, snart må vel den samtalen legges død, dette var en veldig sterk leseopplevelse for min del. At hun skriver om temaer som berører meg spiller selvsagt inn, men hun balansere også hårfint så jeg vakler mellom store glis og trillende tårer. Jeg vet ikke med deg, men det er noe jeg gjerne vil ha når jeg leser bøker.edf

I Barnet finner jeg igjen noe av det vi liker så godt med debutboken fra 2009, ja jeg tror kanskje til og med vi møter igjen en slags Mathea-skikkelse i grandtante Edel. Her trer det vemodige ved alderdommen frem, men i det et menneske ved livets slutt møter et nytt liv får det plutselig fornyet kraft: «Jeg fortalte om barnet. Da smilte hun helt opp i øynene. Får håpe jeg lever litt til, da, sa hun.» (s. 51)

Det er barnet som er omdreiningspunktet i boka, men det er også en del andre relasjoner som også skrives om. Løsrivelsen fra sin egen barndom er kanskje ikke så dominant, men mot slutten av boka blir det veldig tydelig: «De [foreldrene] var sterke for meg, fulle av mot og styrke og handlingskraft for meg […] Jeg er så glad for at det er min tur til å være voksen nå, at jeg slipper å være barnet lenger.» (s. 118) Og det er kanskje det som blir stående som en oppsummering av Barnet for meg, å ikke være barn er å være modig, sterk og å våge og handle, enten det gjelder for sine barn, i sin skriving eller i kjærligheten.

cof
E28632F3-EB88-42F6-82A17AC8EB2F71D0-E445D818-B196-4914-87746EE26C4D4B33

2 kommentarer Legg til din

  1. Skal faktisk begynne på denne boken nå i kveld og det blir mitt aller første møte med forfatteren. Jeg gleder meg til å ta fatt! 🙂 Har hatt «Monstermenneske» liggende på vent lenge men det er noe med tykkelsen på boken som gjør at jeg vegrer meg litt.

    1. kasiopeiia sier:

      Da håper jeg du liker den like godt som jeg gjorde Beathe!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s