Om hvordan alt henger sammen med Sofies verden

den

Sofies verden var ikke den første boka jeg leste på egenhånd. Kanskje var det heller ikke den beste. Men det er den boka som har betydd mest for meg.

Jeg har ingen anelse om hvor gammel jeg var da jeg satt i senga med min storesøsters utgave av Jostein Gaarders bok i fanget og lydboka på stereoanlegget. Det eneste jeg vet er at Sofies verden fikk en helt spesiell posisjon i mitt leserliv. Nå vil jeg derfor forsøke å vise hvordan mange av de tingene jeg setter størst pris på i litteraturen kan spores tilbake til dette verdensomspennende fenomenet.

Jeg liker bøker som tar utgangspunkt i vår verden. Hvem kan vel ikke kjenne seg igjen i Sofie Amundsen!? Hun er kanskje ikke den sprekeste litterære karakteren jeg har støtt på, men hun lever (tilsynelatende) i en verden som ligner vår. Tenk, kanskje jeg kunne levd som Sofie, fått besøk av en hund, krabbet gjennom hekken og løpt ut i skogen!?

Der fortellingen begynner er det et vanlig tenåringsliv på begynnelsen av 90-tallet som skildres. Etter hvert som vi stiger inn i filosofihistorien er det vår historie det handler om. For meg har alltid dette vært mer forlokkende enn eventyrland og fremmede galakser.

Jeg liker bøker som har noe litt skrudd i seg. Allerede her skal jeg tilsynelatende motsi meg selv, for det er vel ingen som kan si at Sofies reise gjennom filosofihistorien er realistisk. Og ja, hunden snakker… Men nettopp dette bruddet med det som, ved første øyekast, ligner vår virkelighet er jeg veldig glad i.

For meg tilfører dette lekenhet og en ny dimensjon forfatteren kan boltre seg i. Samtidig kan det også skape en ny inngang til nettopp den virkeligheten fortellingen tar utgangspunkt i (og forhåpentligvis forsøker å si noe meningsfullt om).

Bøker som har mer av det: Trekkoppfuglen av Haruki Murakami. Grief is the Thing With Feathers av Max Porter. I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue.

Jeg liker bøker som, gjennom hverdagslige historier, problematiserer de store tingene i livet. Den siste tiden synes jeg at jeg har lest for mange bøker om middelaldrende mennesker i et middelklasseliv der midtlivskriser ser ut til å være drivkraften. Det gir meg minimalt. Da er det egentlig ingenting som står på spill, og hva er det egentlig man vil ved å vise frem enda et samlivsbrudd? Nei, jeg vil, uten at man nødvendigvis må ta til det mest klisjefylte, at det skal handle om noe større.

Enten det er døden, menneskeverd, fri vilje eller hva som utgjør et jeg setter jeg aller høyest pris på de som klarer det ved hjelp av den gode historiens kraft og nyanser.

Bøker som har mer av det: Du forsvinner av Christian Jungersen. I varje ögonblick ar vi fortfarande vid liv av Tom Malmquist. Att hela de levenade av Maylis de Kerangal.

Jeg liker bøker som handler om bøker. I tillegg til at Sofies verden er propfull av referanser til andre tekster er det også en bok inni boka. Det er vel ikke mulig å spoile en boka som utkom for nesten 30 år siden!? For, når historien brytes fra hverandre, illusjonen brister og det blir klart at Sofie kun er en karakter diktet opp for en annen oppdiktet karakters forlystelse eksploderer nesten hjernen min. Jeg elsker at illusjonen brytes og at fortellingen glir over på et meta-nivå og snakker om sin egen tilblivelse.

Det finnes selvsagt også noe jeg liker i bøker som Sofies verden ikke har, men det får forbli udiskutert for nå. Har du en spesiell bok som har formet deg som leser?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s