Seks timer på Bokmässan

En lørdagsmorgen i september er det helt stille i Oslo. Klokka er ikke syv enda, disen har seget inn i bygatene og jeg er på vei til togstasjonen. Det er bare et par uker siden jeg kjøpte billettene, en spontantur etter min målestokk. Toget skal ta meg til Göteborg, hvor jeg skal være utenfor Bokmässan før jeg vanligvis har kommet meg ut av senga, om dette hadde vært en vanlig lørdag.

Jeg elsker å reise med tog. I nettet mitt har jeg variert lesestoff, en fulladet telefon med musikk og god mat og drikke. På veien nedover rekker jeg å bla gjennom det nye nummeret av Vi läser, ta en blund, høre en episode av Passenger List og lese halve Lanny, Max Porters siste bok. Og her er vi ved grunnen til at jeg i det hele tatt er på vei nedover svenskekysten. Porters svenske forlag, Sekwa, delte nemlig en av programpostene på messen for noen uker siden, og den kunne jeg ikke gå glipp av. Men jeg skal få med meg mye annet før den tid.

Inn i folkehavet

Til tross for mange, mange mennesker, er jeg på plass ved den første programposten fem over elleve. Jeg har slukt Karin Smirnoffs to bøker med stor begeistring og er spent på hvem hun er. Det får jeg ikke noe særlig svar på da lyden på Lund universitets scene er den dårligste jeg opplever i løpet av dagen. Jeg plukker opp at hun jobber med en tredje bok i samme univers, noe som gleder meg stort, men det er det.

Dette er den første gangen jeg er på Bokmässan i Göteborg. Den er som forventet: stappfull av folk og bøker. Det står mer eller mindre kjente forfattere på små scener rundt hvert eneste hjørne og forsøker å ignorere den konstante summingen fra den enorme hallen. Det er en kunst å levere på dette stedet! Folkemassen blir tettere og tettere, jeg går innom noen boder og kikker på bøker, men ender med å finne meg en stille benk utenfor et av seminarrommene.

Når forventningene innfris

Så er det tid for høydepunktet. En uryddig kø danner seg utenfor seminaret, og etter hvert får vi slippe inn. Opp på scenen – i et lukket og stille rom – kommer nemlig Max Porter og Maggie O’Farrell for å snakke med hverandre. Porters debutbok Grief is the thing with feathers, vakte oppsikt da den kom. En finurlig, vidunderlig bok. Allikevel var det samtalen hans med Tomas Espedal på Litteraturfestivalen på Lillehammer som gjorde meg helt solgt. Han har en tilstedeværelse, åpenhet og lidenskap på scenen få andre forfattere har. Nå er hans andre roman, Lanny, ute, på både svensk og norsk.

Lanny av Max Porter, s. 27
oversatt til norsk av Arne Ruste

Med seg på scenen har han sin venn og kollega, Maggie O’Farrell. Porter startet med å snakke om hennes kommende roman, en bok vi ifølge ham burde glede oss til å lese, men som kommer først til våren. Selv har jeg ikke lest noen av romanene hennes, men memoarboka I am, I am, I am, leste jeg med stor begeistring forrige sommer.

Samtalen dem imellom er en samtale mellom venner, med anekdoter fra middagsselskap, og mellom kolleger med stor beundring og respekt for hverandres arbeid. Det var virkelig verdt turen alene.

Valgets kval

Deretter begir jeg meg igjen ut i folkehavet, i jakt på jålete kaffe. Det finner jeg ikke, så jeg trekker meg igjen tilbake til en rolig krok med litt mat og venter på neste seminar. Koreanske Han Kang besøkte Deichman i våres, men da fikk jeg ikke møtt henne. Jeg benyttet meg derfor av anledningen nå, sammen med mange andre. Vel inne er det fint, men jeg sitter hele tiden å tenker på om det er noe av alt det andre som foregår jeg heller burde prioritert. Et klassisk dilemma når når tilbudet er så enormt

Når man går sånn, fra det ene til det andre, gjør man seg mange tanker om hva som er viktig for at det fungerer, og hva som ikke er så bra. Det var mye rart, og som sagt kan det være en vanskelig form å få til å funke. Mulighetene er uendelige og programmet tett med mange hundre små og store møter.

Smågodt til hjemveien

På vei ut gårjeg innom Novellix sin smågodt-bod. Jeg har sett den på Instagram, og nå er det endelig min tur til å fylle en godtepose med noveller. Jeg går også innom Märta Tikkanens forlag og kjøper den ferske brevmemoaren, Måsta försöka skri-. Ett håndfastminne fra turen må man jo ha!

Så var det tid for å reise hjemover. Seks timer senere, litt trøtt, veldig begeistret og full av inntrykk, finner jeg en stille plass på toget. Jeg leser ferdig Lanny, drømmer om en podcast av Max Porter og tar enda en lur. Mitt første besøk til Bokmässan har vært inspirerende og lærerikt. Nå vet jeg hvordan jeg skal få enda mer ut av mitt neste besøk der, når enn det måtte bli.

Én kommentar Legg til din

  1. Ane Nordskar sier:

    Merk: Jeg har fått ny adresse: ane-no@online.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s