Noen ord om hvorfor jeg går på teater

De siste årene har lesing gitt meg stadig flere middelmådige leseopplevelser. Det er få titler jeg klarer å trekke frem fra siste tids lesing som var skikkelig bra – de fleste glir sammen til et stort, felles skuldertrekk. Når fikk en bok meg sist skikkelig opprørt eller lokket frem tårer? Når hadde jeg sist lyst til å fortelle alle om den fantastiske boka jeg leste? Jeg er usikker.

Men, det er et annet kunstuttrykk som går rett i magen på meg. Teateret.

Akkurat nå er klokka halv tolv, utenfor er det mørkt og jeg var ekstra tidlig oppe i morges fordi det er travle dager. Allikevel kunne jeg ikke gjøre annet enn å ta frem dataen for å skrive litt når jeg kom hjem fra Det norske teatret. I kveld har jeg sett Kjersti Horn sin oppsetting av Raskolnikov – en oppsetning av Dostojevstisks Forbrytelse og straff, ja. En kraftanstrengelse fra skuespillere, med filmkamera midt i fleisen i fire og en halv time i strekk.

Foto: Dag Jenssen , Det norske teatret

En liten avsporing: Legg merke til den finurlige detaljen i bildet over fra Raskolnikov. Bildet på veggen, av de samme skuespillerne, er fra forestillingen Valdens historie. Den var så god at jeg måtte se den to ganger, og er – i likhet med mange av mine favoritter – regissert av Kjersti Horn, selvsagt. Men nå, tilbake til den aktuelle forestillingen.

Det er utrolig mye som ved første øyekast ikke høres ut som en suksessoppskrift om jeg skal beskrive Raskolnikov. Men det er jo summen av alt det som gjør det så bra! Kostymene er tåpelige, uttrykket tidvis sterkt overdrevet. Kulissene finnes ikke og filmkvaliteten er tidvis dårligere enn en video fra 90-tallet og lyden er ikke i synk med bildet. Forestillingen varte attpåtil i drøyt fire og en halv time, uten pauser, mer enn de fleste liker å sitte i et mørkt rom.

Jeg vet ikke hvorfor, men teateret vekker sterke følelser i meg. I kveld fikk jeg lyst til å løpe idet jeg kom ut fra forestillingen – og fortelle alle om den. Og selv når det ikke bare er fryd og gammen – som f.eks. på Nationaltheatrets oppsetting av Romeo og Julie forrige uke – vekker det langt mer engasjement i meg enn en middelmådig leseopplevelse. Kanskje er det det å få utforske noe jeg egentlig ikke kan noe særlig om, og få sluke historien. Kanskje er det å oppleve kunst som spiller på langt mer enn mitt eget indre og fantasi. I teatret fortelles historien med så mange flere grep – som musikk. Og det er noe av det som sitter igjen etter mange av de sterkeste inntrykkene, både i forestillinger jeg har likt godt og mindre godt. Trommene på Antigone, Sjur Miljeteigs musikk til Solaris Korrigert og Preben Hodnelands syngende Mercutio i Romeo og Julie på Det norske teatret.

Fra forestillingen FRI av Goksøyr og Martens i 2015

Jeg blir også veldig glad av de forestillingene som leker med formen. Jeg har sitter med dinglende bein og hodetelefoner på hodet i et flere meter høyt stillas. Jeg har tilbrakt en helt natt på teateret, som tok oss gjennom andre verdenskrig. Og nå sist, en hel forestillingen som foregår utenfor scenen, i teaterets egne bakrom og korridorer.

Teateret vekker følelsene mine mer enn hva det skrevne ordet gjør om dagen. Det engasjerer meg med sitt store univers og jeg opplever noe nytt hver eneste gang, om det så er en ny vri på en tekst jeg kjenner godt fra før. Det gir meg lyst til å lære mer, bade i det og dyrke det. Samtidig er jeg litt redd for å dykke for langt ned i det, så denne gleden vaskes bort, sakte men sikkert. Enn så lenge fortsetter jeg å kjøpe teaterbilletter, bruke timene i salenes fortryllende mørke og fortelle mer eller mindre interesserte venner om teatrets magi.

Én kommentar Legg til din

  1. Ane Nordskar sier:

    SÃ¥ bra skrevet!!! Ble veldig inspirert!!!

    Sendt fra min iPhone

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s